Angriper hykleriet

Ifølge Jon Michelet er norske forfattere mer opptatt av å bli antatt av en bokklubb enn av å utfordre makta. Med den siste boka si gjør han begge deler.

Les anmeldelsen av Michelets nye bok her.

LARKOLLEN (Dagbladet): Den politiske thrilleren «Aftensang i Alma Ata» er hovedbok i bokklubben Krim og spenning denne måneden. Helten, kommandør Sørsæther, hamler opp med hykleriet i norsk forsvarspolitikk, samtidig som han avslører korrupsjonen i oljebransjen. Boka er full av testosteron, men tom for hormonelle stønn. Michelet skåner leseren for både elsking og knulling, kyss og føleri. Det mener han norsk samtidslitteratur har nok av. Han er enig med litteraturkritiker Øystein Rottem, som i forrige måned hevdet at for mange norske forfattere er sexfikserte.

- Det er en del sex i mange av mine bøker, og det er ikke noe galt med beskrivelser av kjønnsakten. Men samtidig er det altfor sjelden forfattere utfordrer makta. Summen av dette blir feil. For norsk litteratur har vært best når vi har greid å tirre de høye herrer. Det gjør vi sjelden i dag. Det er mye pikk i norske bøker, men lite kuk, sier Michelet med et flir.

Lave mål

- Mykle og Bjørneboe hadde det som skulle til. Nå er sex i alle mulige former blitt så alminnelig at det ikke provoserer noen lenger. Det virker som om norske forfattere ikke har noen annen agenda enn å komme i en bokklubb.

Målet for Michelet er derimot å få en debatt om den norske deltakelsen i internasjonale operasjoner.

- Vi sender våre gutter i krigen uten at våre folkevalgte har diskutert konsekvensene. Det ser ikke ut til at den debatten kommer før de første svarte plastsekkene står på Gardermoen, spår Michelet. Han frykter at den dagen ikke er langt unna. Og da er det for seint.

- Det er selvsagt bare tøv å påstå at norske soldater utelukkende har humanitære oppgaver i Irak. De frakter britiske okkupasjonsstyrker nede i Basra, og det er umulig å opprettholde skillet mellom nødhjelp og militære operasjoner. Vi er en del av okkupasjonsmakta, hevder Michelet.

Profet

Ikke bare har han fått med krigen i Irak i boka si. Det er umulig ikke å tenke på Statoil-skandalen når Michelet lar korrupsjonen i det oppdiktede selskapet Petronor være en del av intrigen. Men forfatteren påpeker at boka faktisk ble skrevet før den virkelige historien ble avslørt.

- En god forfatter skal være profetisk. Dette er en realistisk fortelling. Jeg skrev den etter at jeg som Klassekampen-redaktør hadde vært sterkt engasjert i debatten om norske soldaters deltakelse i Kosovo og Afghanistan. Og hovedpersonene i boka er marinejegere og sjøoffiserer. Dem fikk jeg god kontakt med i forbindelse med diskusjonen om fregattkjøpet. Og jeg har vært i Alma Ata. Researchen er med andre ord god, forteller Michelet.

Puster fortsatt

Det andre motivet til den hjerteopererte raddisen er mer prosaisk.

- Jeg vil bare beholde leserne mine og si at jeg fortsatt er i live. Jeg føler meg jævlig gammel når jeg er eldre enn både den amerikanske og den russiske presidenten, og nå har jeg til og med seniorstipend på 154000 fra Forfatterforeningen. Beløpet er jo så lite at en aksjemekler ikke ville ha tatt seg bryet med å fakturere det. Men det er stort nok for meg.

Derfor reiste Michelet nylig til Oktober forlags leilighet i Venezia. For første gang har han dratt utenlands uten å bekymre seg for å rekke en deadline eller produsere noe.

- Folk spør meg om når jeg skal skrive Den store norske romanen. Til det vil jeg si: Jeg skal prøve å skrive den lille norske romanen, kanskje den aller minste!

I LIVE: Jon Michelet er klar med den politiske thrilleren «Aftensang i Alma Ata», basert på hans sommerføljetong i Klassekampen. Nå er han i Italia for å skrive. - Folk spør meg om når jeg skal skrive Den store norske romanen. Til det vil jeg si: Jeg skal prøve å skrive den lille norske romanen, kanskje den aller minste!