Angriper Norges støtte til USA

Etter fem år som NRKs korrespondent i Kairo og Amman har Fritz Nilsen levert en brannfakkel av en bok om Midtøsten.

USA og Israel framstilles som de store aggressorene, med Norge som ivrig medløper. Målet med boka er å forklare hvorfor noen griper til terror som virkemiddel.

Haleheng til USA

Men Nilsens spark til den hjemlige norske opinionen er også viktig. Norge blir beskyldt for å være et haleheng til USA. For eksempel karakteriserer han utenriksminister Knut Vollebæks støtte til den amerikanske bombingen av Irak før jul i fjor, som «latterlig» og «foraktelig».

Ifølge Nilsen er det verste med den norske holdningen at den er prinsippløs. Støtten til amerikanernes globale selvtekt undergraver både FN og forsøkene på å opprettholde en internasjonal rettsorden.

Likevel er det USA og Israel som får gjennomgå mest. Uten omsvøp karakteriserer Nilsen Israels politikk overfor landets palestinere som «rasisme». Israels ødeleggelse av palestinske boliger på okkupert område er «etnisk rensing», som hadde «vakt verdensomspennende opprør hvis det skjedde andre steder». Amerikanerne skyr ifølge Nilsen ingen midler for å ivareta egne interesser og tar ingen hensyn til FN, andre staters suverenitet eller enkeltmenneskers integritet.

Nilsen vil med dette problematisere hele begrepet om terrorisme, og har sett seg lei på at Vesten har tilranet seg monopol på å definere hva som er rett og galt når det gjelder voldsbruk. Han ønsker å sette terrorhandlinger inn i en kontekst, og mener at den terroren som utføres av stater bare frambringer annen terrorisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en gammel sannhet at «den enes terrorist er den andres frigjøringshelt». Det samme gjelder devisen om at statsterrorisme ikke er bedre enn annen terrorisme. At vold avler vold er ikke nytt.

Men Nilsen argumenterer godt ved å tegne bakgrunnen og den aktuelle situasjonen som dagens Midtøsten-terror vokser fram i. Han gjør boka lesverdig ved at han veksler mellom storpolitikk, beskrivelse av egne opplevelser og personlige møter med forskjellige aktører og vanlige mennesker. Nilsen forsøker å se virkeligheten fra den «andre» siden, hvordan situasjonen blir oppfattet i den muslimske verden, og hvordan USAs politikk kan oppfattes som en åpen krig mot islam.

Spørsmålet er likevel om han er litt kjapp når han hevder at: «Det er aldri slik at folk griper til terror for terrorens egen skyld. Det er alltid slik at terror er siste utvei.»

Debattbok

Nilsen er bra når han plasserer terroren innenfor en sosial og politisk ramme, men det er mulig han undervurderer overbevisningenes betydning. Religion og ideologi kan være en selvstendig drivkraft som motiverer til handling.

En militant muslim kan for eksempel først og fremst oppfatte sin hellige krig som en religiøs forpliktelse. Vel er vi alle offer for omstendighetene, men det er ikke dermed sagt at den frie vilje ikke eksisterer. Tross alt er ikke alle palestinere blitt terrorister.

Dette er en debattbok, men den er ikke blottet for nyanser. Nilsen glemmer ikke israelske foreldres angst for at barna skal bli utsatt for en selvmordsbombe. Han er heller ikke blind for at andre enn USA og Israel utøver urett. Saddam Husseins terrorregime blir godt beskrevet, og Yassir Arafats styringsform framstilles som både voldelig, autoritær og «nærmest stormannsgal». Heller ikke Tyrkia og FN slipper unna: Sanksjonsregimet overfor Irak kaller Nilsen for «FN-terrorisme» og Tyrkias behandling av den kurdiske befolkningen er «etnisk rensing».

Nilsen er blitt kritisert for å la sine personlige meninger prege reportasjene i altfor stor grad. I boka forklarer han at dette er et bevisst valg. Nilsen vil legge mer kommentar og analyse inn i sin journalistiske virksomhet, fordi hans mål er å stille politikerne til ansvar for deres handlinger.

Nilsen tar stilling, og risikerer dermed kanskje å miste noe troverdighet. Men han oppfyller en annen dimensjon som bør være til stede i all god journalistikk: Å ta de svakes parti, å fortelle historien til enkeltmenneskene som rammes av politikkens konsekvenser.

På provoserende vis løfter han fram mange problemstillinger som fortjener bred offentlig debatt - også i Norge. Nilsen viser med sin bok et sterkt moralsk engasjement i en verden hvor makt altfor ofte blir rett.