Angst. Og glede

I dag er det hundre år siden  Simone de Beauvoir ble født.

Hundre år etter at hun ble født, ruver Simone de Beauvoir på filosofiens stjernehimmel som den moderne feminismens skaper og som selve innbegrepet på en intellektuell kvinne. En flere dager lang feiring av hundreårsjubileet for hennes fødsel innledes i Paris i dag. For også i Beauvoirs hjemland har de endelig begynt å forstå at hun ikke var et seksuelt og intellektuelt vedheng til Jean-Paul Sartre, men en av forrige århundres viktigste tenkere.

KREMEN AV INTERNASJONALE Beauvoir-eksperter møtes til konferanse i Paris i dag, og det er symptomatisk at den tidligere så Beauvoir-kritiske Julia Kristeva leder hele arrangementet. To norske forskere er med i det celebre selskapet av foredragsholdere, og begge kaster nytt lys over Beauvoirs tenkning.

– Noe av det som slår meg mest med Beauvoir er hennes utrolige livsappetitt, sier Tove Pettersen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Beauvoirs eksistensialistiske filosofi skiller seg klart fra eksistensialismen til Sartre, Heidegger og Kierkegaard. I stedet for å se angst, ensomhet, død og absurditet som de vesentlige trekkene ved menneskelivet, fokuserer Beauvoir på glede, muligheter og fellesskap som viktige trekk ved menneskets tilværelse. Det er en helt annen stemning hos Beauvoir.

– Hvorfor har Beauvoir et mer optimistisk syn på mennesket enn de andre eksistensialistene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun er enig med Camus, Sartre og de andre i at tilværelsen ikke har en gitt mening – den er ikke gitt av Gud eller naturen – men Beauvoir ser dette som positivt, en frihet til å definere livets mening på egen hånd. Derfor blir hun ikke desperat og deprimert, men full av energi til å skape sitt eget liv.

– Men også Beauvoir led av ganske betydelig eksistensiell angst, ikke minst redsel for å dø?

– Jo, og det er nettopp derfor etikken hennes har fått tittelen «For en tvetydighetens etikk», fordi menneskelivet kjennetegnes av tvetydighet: Angst og glede. Frihet og ufrihet. Redsel og styrke. Hennes poeng er at vi må forsone oss med denne ambivalensen.

FILOSOFIENS STORE PAR: Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre var to av det forrige århundrets viktigste tenkere. Her er de på stranda Copacabana i Rio de Janeiro 21. september 1960. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX
FILOSOFIENS STORE PAR: Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre var to av det forrige århundrets viktigste tenkere. Her er de på stranda Copacabana i Rio de Janeiro 21. september 1960. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX Vis mer

BEAUVOIRS ETIKK – altså et sett av normer og prinsipper til veiledning for menneskers handlinger – er aldri kommet på norsk. Men i forbindelse med jubileet gir Pax i år ut «Pour une morale de l’ambiguïté» fra 1947, sammen med essayet «Pyrrhus og Cinéas» fra 1944. Tove Pettersen har skrevet forordet og mener denne utgivelsen er avgjørende for forståelsen av Beauvoir.

– Begge disse tekstene er underkjente. De er svært viktige for forståelsen av «Det annet kjønn». Her legges premissene for Beauvoirs senere tenkning og det er her hun utvikler sitt frihetsbegrep. Det er i det hele tatt nokså ukjent at Beauvoir har en etikk. Sartre kom aldri med en etikk – han sa han skulle skrive en, men den kom aldri. Og jeg spør meg selv om det er nettopp det positive fokuset hos Beauvoir som gjorde at hun var den eneste av de samtidige filosofene som var i stand til å formulere en egen etikk. Hvis man fokuserer på at mennesket er ensomt og forlatt, så trekker man seg inn i seg selv. Men hvis man tenker at gleden er et viktig fenomen i menneskelivet strekker man seg mot andre, mot fellesskapet.

Det er et poeng å forstå at de grensesprengende feministiske teoriene som ble formulert i «Det annet kjønn» er et resultat av Beauvoirs etikk, mener Pettersen.

– I «Det annet kjønn» anvender hun etikken hun har meislet ut, for å forstå kvinners situasjon. Hennes feministiske engasjement kommer som en konsekvens av hennes frihetstenkning. Hun setter frihet som den største menneskelige verdi, og tvinges til å undersøke hvem som ikke nyter frihet.

DEN ANDRE NORSKE forskeren som deltar på konferansen i Paris, er Annlaug Bjørsnøs, førsteamanuensis i fransk litteratur ved NTNU. Hun er også opptatt av hvordan innsikten i kvinners underordning ga Beauvoir et annet syn på frihetsbegrepet enn Sartre.

– Beauvoir spurte Sartre: «Hvilken frihet har en kvinne innlåst i et harem?», forteller Bjørsnøs, som er invitert for å holde foredraget «Kvinner fra sør og kvinner fra nord. Dialog eller ideologisk krig? Hva ’Det annet kjønn’ kan tilføre den aktuelle debatten.»

– Mitt utgangspunkt er hvorvidt «Det annet kjønn» – den vestlige feminismens bibel – kan si oss noe i en av de viktigste feministiske debattene i dag, nemlig den om multikulturalisme og muslimsk feminisme. Deler av det Beauvoir skriver om i «Det annet kjønn» kan virke litt gammeldags i dag, for eksempel om husmorrollen i 40-tallets Frankrike. Men Beauvoirs metoder og briller er svært nyttige når man skal se på forholdet mellom vestlige og muslimske feminister. Helt sentralt i Beauvoirs filosofi er synet på den andre. Hennes hovedtese i «Det annet kjønn» er at det er mannen som er det egentlige subjekt, mens kvinnen er den andre. Dette speiler vårt syn på kvinnelige muslimer – vi ser på dem som de andre, som kultur, ikke som individuelle subjekter. Den pågående norske debatten om hijab viser dette veldig tydelig: Når vi ser en kvinne med muslimsk hodeplagg, ser vi bare den kulturen hun representerer og klarer ikke å se for oss henne som handlende subjekt på egne premisser. Vi har svært vanskelig for å forstå at religiøs tro kan gi feministisk styrke.

– Men Beauvoir var selv en innbitt ateist? Hennes bøker var svartelistet av Vatikanet og hun kjempet hardt mot kirken i kampen for selvbestemt abort. Dessuten hadde hun et svært vanskelig forhold til sin dypt troende katolske mor. Ville Beauvoir godtatt konseptet «religiøs feminist»?

– Ja, hun skriver faktisk i «Det annet kjønn» at det er viktig å skille mellom et privat forhold til Gud, og kirken som undertrykkende institusjon. Hun skriver at postulatet om at alle er like for Gud kan gi inspirasjon og styrke til å se seg selv som likeverdig. Dette er helt parallelt med argumentasjonen til den framvoksende bevegelsen av muslimske feminister. Og på samme måte som Beauvoir ble utskjelt og truet av det konservative, katolske Frankrike, møtes muslimske feminister av de samme ekstreme reaksjonene i dag – et godt eksempel er dødstruslene mot den muslimske feministen Amina Wadud etter at hun holdt verdens første kvinneledede fredagsbønn i 2005. Oppblomstringen av muslimsk feminisme er et faktum, spørsmålet er om vi skal møte den med «clash of civilizations»-retorikk, eller med dialog i Beauvoirs tradisjon, der vi forsøker å se den andre som subjekt. Vi må lære oss å akseptere at muslimske kvinner starter fra et annet sted og vil gå sin egen vei, avslutter hun.

Marte Michelet er ansatt i Dagbladets debattredaksjon.

IKKE BARE ET VEDHENG: En ung Simone de Beauvoir i et udatert bilde. Vakker, men ikke et seksuelt og intellektuelt vedheng til Jean-Paul Sartre, derimot en av forrige århundres viktigste tenkere.
GÅ OG TENKE: Simone de Beauvoir i Paris\' gater 29. september 1971.