Angst. Og glede

I dag er det hundre år siden  Simone de Beauvoir ble født.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hundre år etter at hun ble født, ruver Simone de Beauvoir på filosofiens stjernehimmel som den moderne feminismens skaper og som selve innbegrepet på en intellektuell kvinne. En flere dager lang feiring av hundreårsjubileet for hennes fødsel innledes i Paris i dag. For også i Beauvoirs hjemland har de endelig begynt å forstå at hun ikke var et seksuelt og intellektuelt vedheng til Jean-Paul Sartre, men en av forrige århundres viktigste tenkere.

KREMEN AV INTERNASJONALE Beauvoir-eksperter møtes til konferanse i Paris i dag, og det er symptomatisk at den tidligere så Beauvoir-kritiske Julia Kristeva leder hele arrangementet. To norske forskere er med i det celebre selskapet av foredragsholdere, og begge kaster nytt lys over Beauvoirs tenkning.

– Noe av det som slår meg mest med Beauvoir er hennes utrolige livsappetitt, sier Tove Pettersen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Beauvoirs eksistensialistiske filosofi skiller seg klart fra eksistensialismen til Sartre, Heidegger og Kierkegaard. I stedet for å se angst, ensomhet, død og absurditet som de vesentlige trekkene ved menneskelivet, fokuserer Beauvoir på glede, muligheter og fellesskap som viktige trekk ved menneskets tilværelse. Det er en helt annen stemning hos Beauvoir.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer