MAOISTISK IDEOLOGI: Både i Australia og USA øker frykten for kinesisk ideologisk påvirkning gjennom universiteter, tenketanker og medier. Foto: Reuters / NTB Scanpix
MAOISTISK IDEOLOGI: Både i Australia og USA øker frykten for kinesisk ideologisk påvirkning gjennom universiteter, tenketanker og medier. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Ny kald krig

Angsten for «den gule fare» er tilbake i Vesten

Kina dominerer i det nye trusselbildet.

Kommentar

Den kalde krigen var visst ikke død. Det nye i dag er at et stadig mer innflytelsesrikt Kina utpekes til Vestens angivelige hovedmotstander. Kina blir i stigende grad mistenkeliggjort, ikke alltid med rette.

USAs dominans, med president Donald Trumps «America First»-ideologi og uttreden av internasjonale samarbeidsavtaler, er for nedadgående. Trump er i ferd med å «make China great again», heter det. Kina vet å fylle tomrommet som USA etterlater seg, både ved å lokke stater med investeringer i infrastruktur gjennom det såkalte «Belt and Road»-initiativet, og ved president Xi Jinpings uttalte ambisjoner om en ny kinesisk æra der landet vil spille en bredere rolle i Asia – og i verden.

Mye av mistenksomheten handler om ideologi, som om Kina angivelig vil være i stand til å eksportere et autoritært styresett med meningskontroll og selvsensur. Kinas kritikere henviser hyppig til at Norge ble staffet med en kald kinesisk skulder i seks år etter tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Slik vil Kina bruke sin nye posisjon som økonomisk supermakt til å tvinge andre nasjoner til lydighet, sies det.

Den nye bølgen av Kina-frykt kan like gjerne ha sitt utspring i Australia. Der mener den konservative regjeringen med statsminister Malcolm Turnbull i spissen å ha observert forsøk på kinesisk innblanding både i lokale valg og den australske nasjonalforsamlingen: «Rapporter i medier har antydet at Kinas kommunistparti har arbeidet i det skjulte for å påvirke våre medier, våre universiteter og til og med folkevalgte representanter.» Turnbull har understreket alvoret i saken ved å introdusere nye lover som begrenser utenlandske donasjoner. Kina er Australias største handelspartner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Australias holdning er i ferd med å spre seg til USA. En kommentarartikkel i The Washington Post med tittelen «China’s fingerprints are everywhere» mer enn antyder at USA ikke må se seg blind på russisk påvirkning. Kina har en strategi som er mye mer subtil og sammensatt. Utgangspunktet for advarselen er Trump-administrasjonens Nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) som ble framlagt i en rapport like før jul. Der har Kina blitt tildelt en annen rolle enn landet hadde i Obamas strategi fra 2015, da man oppmuntret «framveksten av et stabilt, fredelig og velstående Kina».

Med Trumps nye blikk er Kina blitt en rival som – i likhet med Russland – «bruker både teknologi, propaganda og tvang for å skape en verden i motstrid til USAs interesser og verdier». NSS sier videre at «Kina samler og utnytter data i en hittil uhørt målestokk og sprer elementer fra sitt autoritære system, inkludert korrupsjon og bruk av overvåking».

Det interessante her er at Kinas truende virksomhet ikke bare handler om handelskrig og militær spionasje, men om å spre ideologi. «Det vi snakker om er truende og skjulte aktiviteter for å påvirke valg, offentlig ansatte, politikk, forretningsavtaler og offentlig opinion,» heter det.

Og hvordan skjer dette i transparent samfunn som det amerikanske? Ifølge forfatterne av strategirapporten kan det skje gjennom amerikanske universiteter som nå har mer enn 350.000 kinesiske studenter. De er angivelig under press hjemmefra om å holde seg til den rette, kinesiske statsideologien. Den tvangsmessige påvirkningen kan videre skje gjennom amerikanske tenketanker som samarbeider med kinesiske forskere. Filmindustrien i Hollywood er også sårbar, ettersom Kina er blitt et viktig marked som ikke tåler sensitive problemstillinger. Nyhetsmedier er en fjerde kanal, fordi Kina kan avgjøre redaksjoneelle arbeidsvilkår ved å tildele eller avslå visumsøknader.

Rapporten har allerede fått praktiske konsekvenser. Universitetet i Texas har besluttet, etter påtrykk fra den republikanske senatoren Ted Cruz, å nekte å ta imot økonomisk støtte til sine Kina-studier fra en organisasjon kalt China United States Exchange Foundation. CUSEF er basert i Hongkong, men lederen, den rike forretningsmannen Tung Chee-hwa, skal angivelig ha nære bånd til Kinas kommunistparti. Både Johns Hopkins University og Brookings Institution mottar støtte fra CUSEF.

I gjeldende amerikansk tankegang handler Kinas virksomhet om såkalt myk makt som forvandles til skarp makt. Joseph S. Nye, forskeren som introduserte begrepet «soft power» i 1990, forklarer begrepet «sharp power» som informasjonskrig. Billedlig sagt brukes det «hard power» når noen truer deg med pistol og tar fra deg lommeboka mot din vilje, mens «soft power» handler om at vedkommende overbeviser deg om å gi bort pengene frivillig. «Sharp power» er en form for hard makt uten våpen, men med bruk av verbale trusler og manipulert informasjon. Aner vi gjenferdene fra den kalde krigen? Spøkelser på høylys dag?