Angsten under

På toårsdagen for terrorangrepet på New York går livet som normalt, men normaliteten er forandret.

NEW YORK (Dagbladet): I den lange undergrunnsbanetunnelen mellom Brooklyn og Manhattan hender det av og til jeg tenker: Hva om han som sitter ved siden av meg har en bombe under den svære jakka? Tanken blir borte like fort som den kom. Idet vi strømmer ut på Grand Central Station, er den vekk.

Venner og naboer forteller om det samme. Av og til dukker terrortanken opp, resten av tida går livet uanfektet av trusler og angst. Stort sett er New York som før 11. september 2001, men bare stort sett, det er kommet et nytt element som preger byen mer enn overflaten tilsier.

DET MERKES GODT

nå i september. Denne måneden, som er New York på sitt beste, med varmt vær og høstklar luft, har fått en helt annen valør. Å gå ut en slik overveldende vakker og klar morgen i september har fått et element av skjebne over seg. Det å se en skyskraper i profil mot den skarpe blå høsthimmelen er noe annet i dag enn for vel to år siden.

Assosiasjonene er blitt annerledes. En røykutvikling, et smell eller et strømavbrudd har fått ny betydning. Et fly over byen er noe annet enn før. New Yorks muslimske og arabisk utseende befolkning har fått merke disse nye koblingene. Mange av dem har flyttet fordi assosiasjonen til terror ble for sterk.

TIL TROSS FOR

den tøffe «business as usual»-holdningen er byens psyke endret. TV-kanalen CBS og The New York Times spurte i forrige uke nesten 1000 newyorkere om effekten av 11. september. 60 prosent sier at de tror terrorangrepene vil ha en varig effekt på byen. To tredjedeler svarer at de er svært bekymret for et mulig nytt angrep, faktisk litt mer engstelig enn de var for ett år siden. De fleste sier at de tenker og snakker mindre om terrorangrepet nå, men at følelsen av utrygghet er minst like intens som før. En liten minoritet forteller at de fortsatt unngår undergrunnsbanen, aldri går opp i høyhus og alltid sover dårlig, mens majoriteten sier at de er tilbake i sin daglige rutine - i en slags kvasinormalitet.

Tiltakene mot terror har gjort lite inntrykk. Fargekodene for risiko, rådene om tape, batterier og plastfolie i beredskap og det gigantomane departementet for «hjemlandets sikkerhet» med sine 170000 ansatte har gitt mer stoff til seine kveldsshow på TV enn trygghet til newyorkere. Flertallet føler at byen er like sårbar som alltid og at den er helt uforberedt på et biologisk eller kjemisk angrep som forgifter luft eller vann.

Når livet likevel går videre, er det på grunn av en sterk evne til ny normalitet. Som 44-årige Lisa Petta sier til The New York Times:

- Jeg dveler ikke ved terror. Jeg bruker undergrunnsbanen. Jeg går opp i skyskrapere. Jeg elsker New York. Det er mitt hjem.

Men det er episoder her og der som bringer det hele tilbake, sier hun.