Angstens arkitektur

Inntrengende om Albanias siste tid med Enver Hoxa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Etter Romanias «stjålne revolusjon» var Albania det siste gjenværende statsfengselet i Europa. Enver Hoxa holdt på sin stalinistiske isolasjonspolitikk til det siste, og overlot landet i kaos og forfall til politikere som ikke hadde hatt noen annen politisk erfaring enn de fire tiåra med absurd kommunisme.

Det er virkninger av Hoxas skrekkregime som er et hovedtema i kortromanene «Agamemnons datter» og «Etterfølgeren», den første skrevet på midten av åttitallet, den andre avsluttet i 2003.

På tribunen

I «Agamemnons datter» følger vi en ung mann journalist i statskringkastingen på vei til den store første mai-paraden. Han er blitt innbudt til en plass på tribunen, som det er en voldsom kamp om å få. Grunnen til at den unge mannen møter opp er ikke patriotisme, men Suzana, som han er forelsket i. Han vil se henne, etter at hun har brutt forlovelsen med ham. Grunnen? Faren hennes er politiker og står svært nær Lederen, og har tvunget henne til å avslutte forholdet. Derav tittelen og tilknytningen til Agamemnon, som ofret sin datter Ifigenia, før avreisen til slaget om Troja.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer