Animal Collective

Stor ståhei for, vel, ganske lite.

CD: Domino og XL, to av verdens ledende indieselskaper, budkriget om New York-gruppa Animal Collectives som om de var redde for å stå igjen på perrongen i det freakfolktoget brøyter seg vei inn i midtstrømmen. Men XL har jo allerede Devendra Banhart, og Domino er gode på mye annet, så hvorfor all ståheien? En kombinasjon av støy, surrealisme og egenrådighet er, i hvert fall på papiret, å foretrekke framfor forutsigbare klimprerier, men det er likevel noe forstoppende ved Animal Collectives kakofoniske, hyperaktive og sjøsyke tilnærmingsmetode. Kanskje hadde mye vært gjort med en underliggende melodisk kontur, en løvtynn seng av pop, et eller annet urokkelig og kontrasterende som kaoset deres kan bølge rundt. «Strawberry Jam» mangler slik sett både dybde og en form for innramming, og er mest «weird for the sake of being weird».