Anklager fra Mubarak-tida

Dagens anklager mot den avsatte presidenten i Egypt, Mohamed Mursi, synes å hvile på et svært tynt grunnlag og er et gufs fra Mubarak-tida.

AVSATT: Egypts avsatte president, Mohamed Mursi. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh
AVSATT: Egypts avsatte president, Mohamed Mursi. Foto: REUTERS/Amr Abdallah DalshVis mer
Kommentar

DET FØRSTE man merket seg da anklagene kom i morges, var tidspunktet. Rettsvesenet har fri på fredag. Spekulasjonene gikk fort om at dette var et forsøk fra de militæres side på å dempe gemyttene blant Mursi-tilhengerne foran dagens demonstrasjoner. Nå kunne ikke Det muslimske brorskap og deres støttespillere lenger si at Mursi ble holdt fanget uten rettslig kjennelse.

Men i stedet har anklagene hisset opp stemningen ytterligere blant hans støttespillere.

-Dette er ikke mer enn fantasier fra noen generaler og et militærdiktatur. Vi fortsetter våre demonstrasjoner, sa Det muslimske brorskaps talsmann Gehad El-Haddad for noen timer siden.

DEN VIKTIGSTE anklagen mot Mursi går ut på at han sto bak masseflukten fra Wadi al-Natrun-fengslet nord for Kairo kort etter at opprøret mot president Mubarak hadde startet 25. januar 2011. Han skal ha vært med på å sette fyr på fengslet, ødelegge fangeregistre, kidnappe politifolk og hjelpe andre fanger med å flykte, inkludert medlemmer av den palestinske islamistorganisasjonen Hamas og den libanesiske Hizbollah-militsen, de sistnevnte fengslet for «terrorisme» under Mubarak-tida.

Den opprinnelige versjonen av masseflukten fra Wadi al-Natrun-fengselet gikk ut på at lokalbefolkningen i området, som deltok i opprøret mot Mubarak, var med på å få satt fangene fri. Blant dem var altså Mursi og flere titalls muslimbrødre som var arrestert av Mubarak-regimet etter at den egyptiske revolusjonen startet. Mursi var ikke tiltalt for noe som helst den gang, og det var også grunnen til at den egyptiske valgkommisjonen lot ham stille opp i presidentvalget. Fangeflukten skjedde også midt under opprøret, og det var ikke det eneste tilfellet der fanger flyktet under revolusjonen. Men Mursi skal altså gjøres til syndebukk.

DET EGYPTISKE
rettsystemet består fremdeles for det meste av folk fra Mubarak-tida fordi Mursi som president aldri klarte å ta et oppgjør med de mektige riksadvokatene og dommerne. Derfor lukter dette sterkt av en hevnaksjon fra Mubaraks folk, godkjent eller kanskje til og med igangsatt av generalene som styrer Egypt. Selv om Mursi-motstanderne på Tahrir-plassen i Kairo og andre steder i Egypt, bifaller at Mursi har fått anklager mot seg, må det være et tankekors at deres allierte i militærapparatet og justisvesenet nå kommer med utspill som den tidligere president og varetekstfengslede Hosni Mubarak må fryde seg over – enten han befinner seg i ei sykeseng eller ikke.

SER MAN
på de andre anklagene som kom mot Mursi i dag, stammer de også fra tida før muslimbroderen ble president. Han skal ha konspirert med Hamas på Vestbredden, hjulpet Hamas-folk i Gaza med å brenne ned politistasjoner og drepe politifolk i Egypt. Han skal sågar ha spionert for Hamas, som oppsto som en underavdeling av Det muslimske brorskap.

Det lukter svidd av disse anklagene også, og det er merkelig at alt han ble beskyldt for da han ble avsatt for over tre uker siden, nå ikke nevnes. Og skulle Mursi ha hjulpet Hamas-folk i Egypt, burde landets sikkerhetsmyndigheter også havne på tiltalebenken – fordi de har ansvaret for at det ikke kommer Hamas folk over grensa til Egypt. Nå foregår mye av denne trafikken gjennom tunneler, men det er de egyptiske grensevaktenes plikt å gjøre alt de kan for å hindre det mange mener er Hamas-infiltrasjon.

Mursi skal allerede ha blitt avhørt om det han er anklagd for, men fremdeles vet ikke den vanlige egypter hvor eller når. Han synes heller ikke fått tilgang til advokat og menneskerettighetsorganisasjoner får ingen opplysninger om hva som skjer.

Nå skal han holdes i varetekt i 15 dager. Tidligere har han ifølge myndighetene bare sittet i “husarrest”. Egentlig går det vel ut på det samme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.