KRIGSDANS: Polske soldater under NATO-øvelsen som ble avsluttet i forrige uke. Foto: Kay Nietfeld/dpa/Scanpix
KRIGSDANS: Polske soldater under NATO-øvelsen som ble avsluttet i forrige uke. Foto: Kay Nietfeld/dpa/ScanpixVis mer

Anklager NATO for krigshissing

Tysklands utenriksminister utfordrer kansler Merkel, og vil ha en mykere linje overfor Russland.

Kommentar

Den tyske utenriksministeren tar også til orde for å avvikle sanksjonene mot Russland. Utspillet er uttrykk for uenighet i Tyskland mellom kansler Merkels kristeligdemokrater, og utenriksminister Steinmeiers sosialdemokrater når det gjelder forholdet til Russland.

Det er den nylig avsluttede NATO-øvelsen i Polen som den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier mener var krigshissende. Øvelsen var den største siden Den kalde krigen, talte 31 000 soldater, og hadde deltakere fra 24 land. Meningen med øvelsen var å demonstrere for Russland at NATO har både vilje og evne til å stå imot russisk militær aggresjon. I de baltiske landene og i Polen er frykten for russisk aggresjon blitt større etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya, og Russlands rolle i borgerkrigen i Øst-Ukraina.

Det var i søndagens utgave av Bild Am Sonntag Steinmeier kom med sine kommentarer:

- Det vi bør unngå idag er å fyre opp under situasjonen med å hisse til krig og gå med trampende støvler, sa Steinmeier.

Steinmeiers utspill legger et ytterligere press på forbundskansler Angela Merkel for å stanse sanksjonene mot Russland. USAs og EUs formelle posisjon er at Russland må etterfølge Minsk - 2 avtalen om Ukraina, før sanksjonene kan heves. Men Merkel er presset av mange EU-land som vil ha en oppmyking av straffe-politikken mot Russland. Tidsskriftet Der Spiegel har tidligere skrevet at Merkels kontor jobber med en strategi for gradvis å heve sanksjonene hvis Russland gradvis gjennomfører Minsk - 2 avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under NATO-toppmøtet i Warszawa i første halvdel av juli vil alliansen vedta utplassering av såkalte rullerende bataljoner i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, og i Polen. Styrken skal ikke være permanent, men det skal ikke være faste baser. Tilstedeværelsen skal være permanent ved at mannskap skiftes ut. Styrkeoppbyggingen er en rød klut for Kreml, som mener det er NATO som opptrer aggressivt.

På det økonomiske forumet i St. Petersburg i helga sa den russiske presidenten Vladimir Putin at NATO bruker krisa i Ukraina til å rettferdiggjøre sin eksistens.

- De trenger en ytre motstander, en ytre fiende, hvis ikke, hva er hensikten med organisasjonen? Det er ingen Warszawapakten, ikke noe Sovjetunionen, så hvem er det (NATO) rettet mot, sa Putin.

Det årlige forumet i St. Petersburg hadde i år presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker som gjest. For Kreml var det en fjær i hatten etter det som også langt på vei har vært en to år lang politisk boykott av Russland.

Det er situasjonen i Øst-Ukraina som avgjør om sanksjonene mot Russland skal heves. Minsk - 2 avtalen forutsetter at det ukrainske parlamentet gir de opprørskontrollerte områdene i øst utstrakt selvstyre, noe regjeringen ikke har klart å presse gjennom til tross for sterkt press fra både USA og EU. Etter at loven er vedtatt er det meningen å holde valg kontrollert av internasjonale valgobservatører i disse områdene. Ukraina skal til gjengjeld - ifølge avtalen - få reell kontroll over grensa mot Russland.

Både Junkers besøk til St. Petersburg og Steinmeiers uttalelser er skritt på vei bort fra sanksjonspolitikken. Både atom-avtalen med Iran fra i fjor høst, og situasjonen i Syria er for Kreml avgjørende argumenter for at det aldri lykkes Vesten å isolere Russland politisk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook