Onsdag lanseres boka til Espen Rostrup Nakstad - «Kode rød: Kampen for det vakre». Den assisterende helsedirektøren vil nå benytte muligheten til å lære av pandemien. Selv har han lært at sosiale medier ikke egner seg til å diskutere pandemi.

- Det har vært mye hets og kritikk i sosiale medier, og det har i stor grad ført til at jeg har sluttet å følge med i sosiale medier, egentlig. Jeg har vel kommet fram til at sosiale medier ikke er et egnet forum for å diskutere pandemi, og ser at mange av dem som har gjort det, har stått i stormer som de kanskje kunne ha vært foruten, sier Nakstad til Dagbladet.

- Når kom du fram til det?

- Jeg synes at mye endret seg utover høsten 2020, etter The Great Barrington Declaration ble debattklimaet vesentlig hardere. Til tross for at debatt i utgangspunktet er positivt, og ofte avgjørende for å ta gode beslutninger, så er ikke alltid debattklimaet formålstjenlig. Det har også vært ganske hard ordbruk i mange kronikker som har blitt publisert i avisene, hvor helsemyndighetene blant annet har blitt stemplet som autoritære.

- Hva synes du om det?

- Personlig har jeg ikke tatt det veldig tungt, men det fører til at debatten og arbeidet med pandemien blir ekstra tungt for mange av dem som jobber med det.

Sveriges strategi

En av tingene Nakstad tar for seg i boka, er andre lands håndtering av pandemien. Blant annet vender han et kritisk blikk mot Sverige, hvor det også har vært et hardt debattklima.

- Jeg har ikke noe behov for å ta et oppgjør med noen andre land og deres håndtering av pandemien. Men likevel føler jeg at det er riktig å kommentere det nå som vi skal lære av pandemien, som for mange land tross alt har vært den største krisen siden andre verdenskrig.

Pfizer: Disse kan miste beskyttelsen

Innledningsvis i pandemien unngikk Nakstad konsekvent å kommentere landets strategi i mediene, avslører han i boka.

- I Helsedirektoratet konkluderte vi med at det ikke var formålstjenlig å bidra til en landskamp i coronahåndtering. Dette fordi det fort kunne ha ført miljøer ned i skyttergravene, og gjort det vanskeligere for svenske myndigheter å endre strategi. Vi tror ikke at det ville ha gagnet den svenske helsetjenestens sak å drive polemikk i mediene om hva som var riktig og galt.

- Men tror du ikke at kritikk kunne ha fått dem til å snu?

- Det er tydelig for meg at artiklene som ble skrevet om forskjellene mellom Norge og Sverige ikke bidro til at de begynte å tenke annerledes, snarere tvert imot bidro det til ganske sterke forsvarstaler fra svenske helsemyndigheter, som ikke viste noen stor vilje til å lytte til råd fra Norge.

«Cherry picking»

- Hva synes du om at det var slik?

- Det er et paradoks at mange kriser håndteres på ulike måter i ulike land, og at man kan fanges i en strategi uten å ha vilje til å justere kursen raskt nok. En pandemi bølger fram og tilbake, og derfor er det skummelt å på et tidlig tidspunkt låse seg til én måte å håndtere den på.

Lenger ut i boka anklager Nakstad Folkhälsomyndigheten for «cherry picking», altså å plukke ut biter av andres forskning som underbygger egne synspunkter. Dette i forbindelse med at svenske helsemyndigheter allerede i mai 2020 begynte å snakke om mulighetene for flokkimmunitet i Stockholm.

- Hvor mye skal det til for at du anklager andre for «cherry picking»?

- Jeg har i liten grad anklaget andre for å drive med det, men vi har sett tydelige tegn på det i Sverige. Det er alltid en fare for å drive med «cherry picking» når man skal bruke forskning med mange kunnskapshull til å belegge viktige beslutninger og strategier, som får store konsekvenser for samfunnet.

Hektisk periode

Det har vært mye jobb under pandemien, erkjenner Nakstad, som samtidig mener at han har ingenting å klage over sammenliknet med dem som har håndtert pasienter på sykehusene og ute i kommunene. Mange har nok hatt det mer strevsomt enn ham, mener Nakstad.

- Men man kan spørre seg om det var lurt å bruke den begrensede fritida som jeg har hatt til å skrive bok. Det har nok vært stunder der jeg har angret på at jeg takket ja til å gjøre det. I tillegg ble jeg veldig forsinket med arbeidet, så jeg klarte så vidt å ro det i land først da jeg fikk noen uker fri i sommer.

- Ja, var det lurt å skrive bok?

- Jeg er glad for at jeg skrev boka, og har skrevet den på en måte hvor jeg håper at noen lærer noe av alle kapitlene. Det har vært min motivasjon.

Ser framover

Nå ser den assisterende helsedirektøren fram til å bruke mer tid på andre ting enn jobb.

- Pandemien har vært en veldig ensom periode for min del. Slik som alle andre har jeg møtt få folk, og hatt lite sosial kontakt utover familie og nære venner. Så jeg har også måttet sette ting som jeg ellers ville ha gjort på pause.

- Hvilke ting, da?

- Reising, sosial kontakt med venner og slektninger og alt det som man vanligvis bruker fritida på, har jeg måttet ta en pause fra. Og utover jobb, så har jeg prioritert familie, og det er egentlig det eneste jeg har rukket å prioritere. Nå kjenner jeg at det skal bli deilig å bruke tiden på litt andre ting enn jobb, og det ser ut til at det blir mer tid til det nå.

- Jeg skal prøve å være mer sosial og besøker familie og slekt mer. For eksempel er det lenge siden at jeg har invitert folk på middag.

- Kommer du til å gjøre det nå, da?

- Ja ja, nå kan man gjøre det.