- Jeg skamrødmer med tanke på at jeg skal stå som en kvalitetsgarantist for dette, sier Dagbladets anmelder Cathrine Krøger om Cecilia Samartins bestselgende roman «Mofongo».
Boka har nylig kommet ut i nytt opplag, og Juritzen forlag har sitert fra hennes anmeldelse på omslaget. «Jeg slukte denne boka», står det.
Problemet er bare at Krøger slett ikke likte boka. Sitatet er hentet fra et lengre resonnement, som fortsetter slik: «Vel vitende om at det er en spekulativ søtsuppe av en roman, med en avslutning som bikker fullstendig over.»
- Ren trash
- Jeg slukte den som man sluker kioskromaner. Men med den klipp og lim-metoden han bruker, får han det til å framstå som om dette er kvalitetslitteratur. Det er først og fremst dårlig gjort overfor leserne, sier Krøger.
- Men du skriver jo at du slukte den? Da kan vel andre ha glede av den?
- Leserne har krav på å få vite hvorfor jeg sluker den. Hvis ikke, kjøper de boka på feil premisser, mener hun.
Arve Juritzen er ikke enig.
- Jeg opplever denne anmeldelsen som delvis negativ, men hun konkluderer med at boka likevel er så interessant at hun slukte den i en jafs, sier han.
- Sitatet er en del av et resonnement. Blir det ikke misvisende bare å ta med det positive?
- Jeg er uenig med deg her. Hun har slukt boka, selv om det er deler av den hun ikke liker. Her mener jeg siteringen er helt problemfri.
- Krøger mener du har fått det til å se ut som om hun anbefaler en bok som hun egentlig synes er dårlig?
- Da må hun kanskje skrive tydeligere anmeldelser. Hun nekter jo ikke for at hun slukte den. I dette tilfellet synes jeg ikke vi har lurt noen, sier han.
Fant opp terningkast
Det er langt fra første gang en anmelder føler seg misbrukt i reklame. I 2008 ba Norsk Kritikerlag sine medlemmer om å melde inn erfaringer med dårlig sitatskikk. «Eksemplene var, som vi fryktet, mange og nedslående,» skrev VGs bokanmelder Sindre Hovdenakk i et debattinnlegg i Aftenposten etterpå. Han var da medlem av arbedsutvalget for litteratur i kritikerlaget.
- Det er et tilbakevendende problem. Og det vil det fortsatt være, helt til noen blir ordentlig skremt. Noen må ta en sak på det, sier Hovdenakk til Dagbladet.
Det gjelder ikke bare litteraturfeltet. Blant eksemplene han trakk fram for to år siden, var Mona Levins Aftenposten-anmeldelse av Øystein Sundes forestilling på Dizzie Showteater, med overskriften «Suveren Sunde». Tittelen fant selvfølgelig veien til reklameplakaten, sammen med terningkast seks. Til tross for at hennes anmeldelse var uten terningkast.
Hovdenakk mener Juritzens sitering på «Mofongo»-omslaget høres ut som et typisk eksempel på misbruk av en anmeldelse. Mariann Enge, nåværende leder av arbeidsutvalget og bokanmelder i Aftenposten, er enig.
- Det er ikke uvanlig at de kutter i setninger, tar ut en bisetning, eller bare vektlegger det positive. Det er en slags sitatfusk, sier Enge og legger til:
- Jeg har selv opplevd at et sitat fra en anmeldelse jeg skrev ble brukt i en reklamekampanje. Jeg hadde skrevet et lengre resonnement, hvor det kom tydelig fram at jeg var kritisk. Men så tok de ut noe positivt og fikk det til å se ut som en anbefaling. Det forlagenes markedsavdelinger driver med når de gjør slikt, er en aktiv undergraving av kritikernes og kritikkens integritet.
- Lite å gjøre
- Generelt sett har markedsføringsloven et forbud mot villedende reklame som man kan tenke seg kan være aktuelt dersom man gjengir en anmeldelse på feil måte, sier Jo Gjedrem, fagdirektør i Forbrukerombudet.
Han forteller at Forbrukerombudet mottar få klager på området, men at de til stadighet opplever at tekniske tester og egenkomponerte terningkast blir misbrukt i reklamesammenheng.
Det er imidlertid lite anmelderne kan gjøre, mener Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen.
- Jeg er enig med anmelderne som synes de blir misbrukt. Men jeg tror ikke forlagene har noen plikt til å sitere en hel anmeldelse. Den eneste måten å finne det ut, er å anmelde saken til Forbrukerombudet. Men jeg tror juristen ville sagt at de ikke har noen case, sier han.
