Anmeldelse: «99 Homes»

I Ramin Bahranis oppdaterte versjon av «Wall Street» er det ingen som tror på kapitalismen.

Film: Ramin Bahranis «99 Homes» kan best beskrives som en post-finanskriseversjon av Oliver Stones «Wall Street», med Andrew Garfield i rollen som Charlie Sheen, Michael Shannon som Michael Douglas og Laura Dern som Martin Sheen. Men i «99 Homes» framstilles den amerikanske kapitalismen fra første stund som et råttent og dødsdømt system.

Kapitalistisk fallitt I Bahranis film er glamorøs børsmegling på Manhattan byttet ut med tarvelig eiendomsmegling i Florida, og det hele starter med at håndverkeren Dennis Nash kastes ut av huset sitt av den kyniske eiendomsspekulanten Rick Carver. Sammen med sønnen Connor og moren Lynn blir Dennis tvunget til å flytte til et slitent motell, og i ren desperasjon ender han opp med å ta en jobb som altmuligmann for mannen som har tatt fra ham alt.

Dennis viser seg å være en lærenem ung mann, og stiger raskt i gradene hos sin nye mentor, som etter hvert begynner å behandle ham mer som en partner enn som en ansatt. Dennis lar seg blende av utsiktene til å tjene raske penger, og er så besatt av tanken på å kjøpe barndomshjemmet tilbake fra banken at han konsekvent ignorerer Carvers først bud om å aldri utvikle emosjonelle bånd til boliger og eiendom.

Amerikansk tragedie Der «Wall Street» var entusiastisk og forførende i sin skildring av kapitalismens vinnere, er det ingen glede eller livskraft å spore i «99 Homes». Her fremstilles grådighet som en dyd av nødvendighet som langsomt spiser amerikanere opp innenfra, og dette desillusjonerte, motløse preget speiles hele veien i bildene av Floridas billige, falmede ferdighus.

Det mest interessante med «99 Homes» er da også Michael Shannon i rollen som den enigmatiske Rick Carver. Overfor Dennis fremstiller Carver seg som et direkte produkt av et råttent system, hvilket er riktig — men ikke på den måten han selv tror. For det fascinerende — og tragiske — med Carver er ikke hans samvittighetsløshet og opportunisme, men hans grunnleggende mangel på evne til å anerkjenne andre målestokker og verdier enn kapitalismens.