NOIR: Vampyrfilmen «A Girl Walks Home at Night» er iransk satire med amerikansk stemning, og er månedens film på cinematekene.
NOIR: Vampyrfilmen «A Girl Walks Home at Night» er iransk satire med amerikansk stemning, og er månedens film på cinematekene. Vis mer

Anmeldelse: «A Girl Walks Home Alone at Night»

Iran og USA har fått et hemmelig vampyrbarn.

FILM: Som ensom nattevandrer om kvelden er Bad City, den fraflyttede industribyen portrettert i poetisk svart-hvitt i «A Girl Walks Home Alone at Night», et sted man bør skynde seg gjennom. Som kinosalturist er det en fengslende destinasjon, ulik alle andre. Det er et sted som er halvt Iran og halvt USA: Skiltene og dialogen er farsi, men stemningen og ikonografien er sakset ut fra klassiske amerikanske filmer fra lengtende småbyer, som «The Last Picture Show». Unge, billedskjønne Arash (Arash Marandi), som lever ut de fruktesløse drømmene sine gjennom å holde bilen sin plettfri, er som en iransk James Dean med sin jeans og hvite T-skjorte og sine melankolske hårlokker.

Ironisk tittel
Noe av det han drømmer om, synes han å finne i den mystiske jenta (Sheila Vand) som går gatelangs på nattetid, som har stripete hipstergenser under hijaben og oppsiktsvekkende god musikksmak. Det publikum vet som Arash ikke vet, er at drømmedama er en vampyr som livnærer seg på menn, helst menn som ser på henne og andre ensomme kvinner som fritt vilt. Slik får tittelen sin ironi, og filmen sin tydelige brodd mot kvinneundertrykkelsen i Iran.

Følsom og uhyggelig
Men «A Girl Walks Home Alone at Night», som er skrevet og regissert av unge, iransk-amerikanske Ana Lily Amirpour, er likevel ikke først og fremst samfunnskritikk, og heller ikke først og fremst vampyrgrøsser. Den er mer en slags var kunstfilm, like følsom som uhyggelig. Atmosfæren er noir-aktig og soundtracket trist åttitallspop. Rollefigurene som danser for seg selv eller tar inn landskapet rundt seg, vies mye plass. Kanskje for mye iblant.

Det hender historien virrer litt rundt, slik desorienterte hovedpersoner har det med å virre rundt i disse gåtefulle amerikanske småbyene. Men til å være en debutspillefilm, som dette forskrekkende nok er, er «A Girl Walks Home Alone At Night» laget med en visjonær kraft og teft og smak som en bare kan misunne. Og glede seg til neste mulighet for å møte på.