SER TILBAKE: Sarah (Ann E. Jørgensen) og David (Magnus Krepper) prøver å få tak på sin egen kjærlighetshistorie.
SER TILBAKE: Sarah (Ann E. Jørgensen) og David (Magnus Krepper) prøver å få tak på sin egen kjærlighetshistorie. Vis mer

Anmeldelse: «Alt det vakre»

Fascinerende kjærlighetshistorie, men det vakre er det litt for lite av

FILM: Den som tenker tilbake på et strandet kjærlighetsforhold etter at stormkastene har lagt seg, og prøver å rydde i hva som hendte og hvorfor, er i gang med en dobbel prosess. Det er på den ene siden erindring, på den andre siden diktning; ønskedrømmene eller angeren som fyller inn de blanke feltene. Dette er noe av det «Alt det vakre» handler om, den interessante og ufullkomne spillefilmdebuten til Aasne Vaa Greibrokk.

Ekteskapets våpen
Den danske legen Sarah (Ann Eleonora Jørgen) møter igjen sin svenske eksmann, forfatteren David (Magnus Krepper). Han er alvorlig syk og skriver om livet sitt med henne - noe han har gjort før, på utrivelig vis. Parallelt med den spenningsfylte samtalen mellom de to, ført på hytta deres med upåklagelig fjordutsikt i bakgrunnen, kommer tilbakeblikkene på det stormfulle livet deres sammen, da de var 24, 33 og 42.

Her spilles de av norske skuespillere som allerede er presentert som skuespillere, og scenene virker som en blanding av minner og teater. Et mønster trer frem. Hun bærer på en sårhet fordi han ikke henga seg til henne følelsesmessig. Han er anspent og sjalu fordi hun har villet ha et åpent forhold og leve ut lidenskapen for andre menn, og et ikke voldsomt sjarmerende behov for å ta ektefellen som ydmyker ham privat, og ydmyke henne offentlig. De har begge effektive våpen mot hverandre.

Lite av det gode
I «Alt det vakre» anes inspirasjon fra Richard Linklaters relasjonsfilmer. Men ballasten er skjevt fordelt her. Det publikum ser av Sarahs og Davids forhold, er de klamrende, hylende, forurettede øyeblikkene, de vonde «Hva er vi egentlig»-samtalene. Fordi Greibrokk er mindre opptatt av å vise frem det som var godt eller hverdagslig, er det ikke lett å skjønne akkurat hva det er som gjør det så vanskelig for de to å slippe hverandre. At det er så mange av de eksistensielle samtalene gir også filmen tidvis en skjemmende bismak av pretensiøsitet.

Greibrokk har et blikk som både er fascinerende og særpreget. Det skal bli spennende å se hva det faller på neste gang, når det er litt mer drevent.