FORNØYD: Aurora ble overrasket av allsangen på hennes Slottsfjell-konsert. Foto: Christian Christensen / Dagbladet.
FORNØYD: Aurora ble overrasket av allsangen på hennes Slottsfjell-konsert. Foto: Christian Christensen / Dagbladet.Vis mer

Anmeldelse: Aurora på Slottsfjell

Elegant hildringstime.

KONSERT: Det er enkelt å glemme hvor ung Aurora Aksnes faktisk er.

Når både Katy Perry(!) og musikkpressen formentlig er i ekstase over å hørt hennes låter eller sett henne fremføre den for et publikum, skulle man tro 19-åringen hadde minst én "lovende" fullengder bak seg.

Idet man ser henne i levende live, blir det derimot klart hvor mange tiår hun har igjen her på kloden, takket være hennes fullvoksne backingband. Deres tilstedeværelse bærer også i seg to ganske ulike antydninger: Enten er ikke pophåpet gammel nok til å styre spakene på egenhånd, eller så er hun langt modnere til sinn enn sine jevnaldrende.

Samme hva: Den hengivne overraskelsen som lyser opp ansiktet hennes idet publikums fortropp korer med til tredje låt ut, «Runaway» fra EPen «Running with the Wolves», vitner om at hun fortsatt har føttene godt plantet på jorden.

Den milde allsangen under tittelkuttet noe senere, vitner like fullt om at Aksnes? musikk har truffet en nerve blant folket. Hvilket må være en tørst for arktisk popmusikk.

Passende nok fungerer mesteparten av konserten som en presentasjon av hennes kommende albumdebut, hvor det tilsynelatende kun vil bli mer av det lavmælte, norrøne synthuttrykket hun sverger til. Scenens bakteppe, et dunkelt bilde av tåkete granskoger, bidrar til å understreke denne stemningen.

Avslutningslåten fungerer dermed som et klart utskudd: En varm folkrocker så munter og dansbar at Aksnes legger fra seg sine kokette spasmer, og heller spretter lykksalig over scenen.

Den peker ut retningen for en alternativ Aurora - en som kan det å mane til festivalfest, fremfor elegante hildringstimer.