ANMELDELSE: 1906 lot sir Arthur Conan Doyle seg engasjere av det han mente var et justismord. George Edalji, en advokat av indisk og britisk herkomst, ble dømt for å ha drept flere hester og kyr med kniv, samtidig som han også skulle ha skrevet truende brev.

Forfatteren bak mesterdetektiven Sherlock Holmes lot seg ikke overbevise, og startet sin egen etterforskning for å bevise Edaljis uskyld.

Dette gjenskapes i «Arthur & George», etter romanen med samme tittel av Julian Barnes.

SERIEN SKILLER SEG på flere punkter fra den historiske sannheten, ikke minst ved å prioritere tydelige svar, dramatiske påfunn og banale motiver framfor de mer uklare faktaene fra den virkelige saken.

Sånt er helt greit, så lenge resultatet engasjerer. Det gjør det dessverre bare delvis.

Som i så mange andre av de britiske landsbykrim-seriene som flimrer over ruta hver påske fores vi her med gråbrune fargetoner og utveksling av stivbeinte høfligheter i langsomt tempo.

Martin Clunes er en fin Doyle, og de gangene vi gis grunn til å tvile på Doyles skråsikkerhet er sterke i antydningen om at han bare er en besatt og trist mann i et håpløst ærend.