DYPT I DRØMMEN: Alex Scally og Victoria Legrands samspill er fortsatt uimotståelig vakkert, men begrepet drømmepop tas litt bokstavelig på deres femte fullengder. Foto: PROMO
DYPT I DRØMMEN: Alex Scally og Victoria Legrands samspill er fortsatt uimotståelig vakkert, men begrepet drømmepop tas litt bokstavelig på deres femte fullengder. Foto: PROMOVis mer

Anmeldelse: Beach House - «Depression Cherry»

Strandet i tåka.

ALBUM: Det er nok av grunner til å sammenlikne lyden av Beach House med fosterstilling i Morfei armer.

Den ene er den fabulerende Baltimore-duoens varsomme grep rundt shoegaze-arven (etter britiske band som Slowdive) - en sjanger amerikanere heller har likt å betegne som «dream pop».

Den viktigste grunnen er likevel følelsen av vektløshet man opplever av Victoria Lagrands døsige multi-vokal og de skyete og sensuelle landskapene hun og makkeren Alex Scally har tryllet fram - spesielt på deres to foregående plater.

Men i lys av den elegante popbalansen i «Teen Dream» (2010) og «Bloom» (2012), er den døvere titulerte «Depression Cherry» i overkant tåkete, og tar drømmebegrepet litt for bokstavelig.

«Depression Cherry»

Beach House

4 1 6
Plateselskap:

Subpop / Bella Union

Se alle anmeldelser

Låter som «PPP» og «Beyond Love» er som luftspeilinger - man forsøker å gripe tak, men melodiene fordufter i nevene på deg. Savnet etter de magnetiske topplinjene som «Norway» og «Lazuli» hadde er påfallende fra første lytt.

Men lyden er fortsatt uimotståelig vakker, noen ganger til det motstandsløse.  

Det nesten frastøtende orgelet i «Spark» er en essensiell skavank. Euforien forsterkes av de skjønnhetsforsterkende føflekkenne, som symbiosen mellom de kantete trommene i «Bluebird» og Legrands lengsel. Låten er melodisk overlegen, og står som platens høydepunkt i selskap med «10:37» og «Space Song».

Anmeldelse: Beach House - «Depression Cherry»

Selv om «Depression Cherry» ellers også strømmer av behag, er den også et eksempel på at forandring ikke fryder like mye som den klassiske oppskriften. Men gjespene er med overlegg, og Beach House låter fortsatt som en heit date med Ole Lukkøye.