Anmeldelse: «Bien Maja på eventyr»

Den Angela Merkel-aktige bien Maja flyr nysgjerrig og meningsmodig mot svermen når farer kaller.

Film: I bolet er alle bifigurer. Men den utålmodige bien Maja tenker utenfor bolet, og nekter å avfinne seg med sin bestemte rolle som nummer 396 i det trange fellesskapet, som ikke har det gøy, drømmer, synger, stiller spørsmål eller snakker med andre insekter. Med bismak av honning boltrer hun seg heller på engen med biebuddy Willy og andre insekter, som gresshoppen Flipp. Og hun bifaller ikke sneversynt propaganda om onde vepser.

Insektsfull «Det er mer gnist i henne enn i en hel bøtte med ildfluer», sies det om Maja, som ukuelig forsøker å forene ulike kulturer. Hun stikker seg ut, og blir en bolets ambassadør på engen. Filmen borer gjennomgående sin brodd mot binær tankegang, som bie/veps, venn/fiende, oss/dem. Ved å tre ut av en totalitær tradisjon bryter Maja med vante oppfatninger og mobiliserer for å bekjempe frykt, fiendebilder og såkalt sivilisasjonskamp.

Med åpne øyne og sosiale antenner møter hun andre — og avstandstagende «andring» erstattes av en undring som medfører en endring. Som hun sier: «Veps og bier kan være venner. Se!» I sum minner hun mer om Angela Merkel enn mange andre ledere.

Tillatt for alle Filmens budskap fremholder verdier som åpenhet, fellesskap, samhold og samarbeid, og den er da også selvsagt «tillatt for alle». Men den er ikke tilrettelagt for alle — og godt er det. Det er fremragende at filmen ikke frir til voksne, i motsetning til de fleste nyere barnefilmer. Filmer laget for de aller minste må ikke lokke, salte og sukre den voksne ledsageren med populærkulturelt popcorn eller subtilt slikkeri delt ut bak ryggen og over hodene på podene. Barn fortjener egen underholdning på sine egne premisser.

Summa summarum er «Bien Maja på eventyr» insektsfull, engasjerende og underholdende, kvesset mot konformiteten, verdt et kinobesøk av de minste. For husk: Hvis animerte bier dør ut, vil animerte mennesker snarlig lide samme skjebne.