TILBAKE: Bill Fay er albumaktuell igjen, bare tre år etter det oppsiktsvekkende comeback-albumet.
TILBAKE: Bill Fay er albumaktuell igjen, bare tre år etter det oppsiktsvekkende comeback-albumet.Vis mer

Anmeldelse: Bill Fay ventet ikke i 41 år denne gang

Vakkert fra artist som gjenoppfrisket karrieren.

ALBUM: Britiske Bill Fay har virkelig fått opp frekvensen på utgivelsene. Det tok ham 41 år å følge opp «Time Of The Last Persecution» med «Life Is People» (2012), men bare tre år før han allerede er tilbake med «Who Is The Sender?»!

Ble droppet Fay er et godt eksempel på en artist som gir ut et par plater, blir droppet av plateselskapet og legger vekk karrieren, kanskje en smule desillusjonert. Men så skjer det som av og til skjer, det oppstår en liten kult rundt artisten, platene blir gitt ut på nytt, han trekkes fram  av kjente artister som Jeff Tweedy og The War On Drugs.

Og siden det gikk så mye bedre denne gang, og kritikerne lovpriste hans comeback, er han plutselig her igjen med  et album i samme gate - spilt inn i Ray Davies' studio.

Egen sjanger Og - han er nesten som en egen sjanger, Bill Fay - nå i 70-åra. Musikken er var og skjør og beveger seg ofte sakte og nesten umerkelig. Internasjonalt kan han sammenliknes med ei gruppe som Lambchop og delvis Randy Newman på det stilleste, her hjemme kan han minne om gruppa The White Birch, som nylig ga ut sitt første album på ni år.

Bill Fay spiller piano, enkelt og uten fiksfakserier, mens strykerne understøtter den musikalske skjønnheten i lydbildene han maler - med «The Geese Are Flying Westward»,  tittelkuttet «Who Is The Sender?», «Bring It On Lord» og «World Of Life» som de beste eksemplene.

Tidløst Det er noe velsignet tidløst over musikken, som kan karakteriseres som soul eller - som han han sjøl kaller det - alternativ gospel. Albumet er så gjennomarbeidet og stilrent, samtidig ligger for mange av låtene i det samme stemingsleiet. Stemmen er mild og forsiktig og tekstene handler om de små tingene rundt ham - som trekkfuglene som er på vei hjem, løvet som faller og fisken i fiskedammen.

Men - overraskelsesmomentet er borte og nyhetens interesse er ikke den samme. Låtene må stå på egne bein, og sjøl om det er gjennomgående vakkert også denne gang, blir de såpass like at ensformigheten og monotonien sniker seg fram.

«Who Is The Sender?»

Bill Fay

4 1 6
Plateselskap:

Dead Oceans / Playground

Se alle anmeldelser
Anmeldelse: Bill Fay ventet ikke i 41 år denne gang