DISCOLEGENDE: Nile Rodgers er en av dansemusikkens viktigste skikkelser. Onsdag spilte han på Øya med Chic. Foto: Christian Roth Christensen
DISCOLEGENDE: Nile Rodgers er en av dansemusikkens viktigste skikkelser. Onsdag spilte han på Øya med Chic. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Anmeldelse: Chic feat. Nile Rodgers på Øyafestivalen

Nile Rodgers fronter verdens kuleste bryllupsband.

KONSERT: Hva har David Bowies «Let's Dance», Diana Ross' «Upside Down», Madonnas «Like A Virgin» og Sister Sledges «We Are Family» til felles?

De er alle fingret frem av Nile Rodgers.

Sjansen er minimal for at du aldri har rørt deg til en av 62-åringens gladhedonistiske produksjoner. Fyren sitter på et av historiens viktigste repertoarer av dansbare låter og har vært en bunnløs sample-forsyning for moderne klubbmusikk.

VELSMURT: Chic gikk fra å låte som et bryllupsband til å bli et velsmurt diskomaskineri på Amfi.
Foto: Christian Roth Christensen
VELSMURT: Chic gikk fra å låte som et bryllupsband til å bli et velsmurt diskomaskineri på Amfi. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Kanskje viktigst av alt har han gjort jobben til DJ-en i bryllupet ditt til verdens letteste.

Rodgers' agenda er klar: Fire av låtene han skal spille har ordet «dance» i tittelen. I den ene dukker ordet opp tre ganger. Man trenger ikke å forske på systemteori for å se sammenhengen.

Men skal han få oss til å danse ved å fremkalle den uimotståelige symbiosen han hadde med de avdøde originalmedlemmene Bernard Edwards og Tony Thompson? Eller hviler han på låtarsenalet alene?

Det viser seg å være en blanding når Chic og Nile Rodgers går i gang med «Everybody Dance» foran nærmere 10 000 mennesker i Tøyenparken. Håndklappingen låter snertent og bassist Jerry Barnes klasker feilfritt, men likevel er det noe som gjør at de høres mindre ut som Chic - og mer som et bryllupsband som covrer dem. 

Rodgers har selv fortalt at hemmeligheten bak hans gitar-groove handler om det som fjernes, ikke det som legges til. Dette «less is more»-mantraet kunne spesielt vokalist Kim Davis hatt godt av å skrike foran speilet et par ganger før konsertstart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frem til den sensuelle dansegulvfavoritten «I Want Your Love» synger hun som om hun oppdaget sin egen sangstemme dagen før. Hun vil virkelig overbevise verden at hun kan synge, og stjeler showet med teatralsk vokaljukking. Det gir en sterk bismak av danskebåten.

Men når hun og Folami dypper innom Sister Sledge og Diana Ross' låter, er vokalen passe temperert. Og hele Chic-maskineriet, inkludert trommis Ralph Rollem, en fyr på vocoder og en helt rå trompetist, er langt mer velsmurt på «Upside Down»«We Are Family» og herlige «Soup For One» som leder til Modjos «Lady». Kveldens høydepunkt er riktig nok «Lost In Music» som innledes av en skrikende saksofon, og forløses i et mektig refreng og euforisk diskotåke, samt når trommisen overrasker som vokalist og Bowie-avløser på «Let's Dance». Han treffer blink på «tremble like a flower»-delen.

Og deltakelsen til publikum i «Le Freak» er nær magisk når Rodgers får hele Tøyenparken til å rope «Aaaaah, freak out». 

Men det kommer klart frem at Nile Rodgers er mer vant til studio enn scenen. Ikke på spillingen, altså. Hans hakkete groove er av kirurgisk presisjon. Men den lange taletiden mellom låtene mot slutten av showet er, på en måte befriende lite innøvd, men også for klumsete til å komme fra en fyr som har stått på scener i 40 år. 

Men han lot de sterkeste låtene tale for seg. Og selv om Chic ikke er verdens kuleste band lenger, kan de stolt briske seg med at de er verdens kuleste bryllupsband.