Anmeldelse: «Citizenfour» kikker inn på et historisk hotellrom.

Edward Snowden selv er påfallende rolig.

FILM: Det virker som to forskjellige oppgaver, å vurdere øyeblikkene i «Citizenfour» og å vurdere dokumentaren som sådan. For her tilbys et reinspikka og dirrende historisk øyeblikk: Varsleren Edward Snowden som møter journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras på et hotellrom i Hong Kong, og tilbyr å stå frem for å fortelle om sin regjerings omfattende overvåkning av egne og andre lands statsborgere. Det aller mest slående er kanskje hvor rolig Snowden selv er, og hvor prinsippielt og velformulert han ordlegger seg i øyeblikket han tar skrittet som forandrer livet hans. Journalistene som innser omfanget i skupet de står overfor, er noe mer oppjagede.

Riktig, farlig, formidlende
Det er i samtalen mellom de tre det svinger mest av «Citizenfour», i den fascinerende diskusjonen om hva som er riktig, hva som er farlig, og hva som er mest engasjerende for leserne, og i den særegne stemningen på hotellrommet mens de ser verden eksplodere i overskrifter og bare venter på at noen vil finne ut hvor Snowden er.

Ellers kunne «Citizenfour» hatt godt av et mer distansert utenfrablikk enn Poitras?. Flere steder fremstår dokumentaren hennes som både for teknisk og for kryptisk. Skjemaene og dokumentene Snowden gir dem, filmens uten forklaring. Diagrammer som antagelig sier journalistene masse og seeren ingenting, flyr over lerretet.

Halvtørt
Poitras forteller hvordan hun flyttet til Berlin for å kunne arbeide friere, om Greenwald opplever at kjæresten holdes igjen og mistenkeliggjøres på Heathrow etter avsløringene. Det er slett ikke rart de er påpasselige med å være grundige og etterrettelige og holde seg til den smale sti.

Men det gjør også at det blir mange halvtørre seanser fra paneldebatter og foredrag, og mindre av det som ville satt det som skjer, i perspektiv: Historiske sammenhenger, forklaringer av hva Snowdens skjemaer egentlig viser, betraktninger rundt hvorfor selv monumentale saker som denne bare får flyktig og forbigående oppmerksomhet fra det store publikum.

«Citizenfour» har et så opprivende råmateriale og en så besnærende hovedperson at det blir spennende åkkesom. Så er det til å leve med at garnityren kunne vært friskere.