SYRLIG EGO: Særlig «Rekviem for eit rasshøl» overskrider folksjangerens forventninger, mye takket være Kvammens syrlige egosentrisme, skriver Dagbladets anmelder. Foto: PROMO
SYRLIG EGO: Særlig «Rekviem for eit rasshøl» overskrider folksjangerens forventninger, mye takket være Kvammens syrlige egosentrisme, skriver Dagbladets anmelder. Foto: PROMOVis mer

Anmeldelse: Daniel Kvammen - «1988 EP»

Godt & blandet fra Geilos store sønn.

EP: Daniel Kvammens første utgivelse siden den bejublede debuten «Fremad i alle retninga», slippes kun knappe to uker etter Ryan Adams' tolkning av Taylor Swifts bestselger, «1989».

Anmeldelse: Daniel Kvammen - «1988 EP»

Men i motsetning til Adams, rekonstruerer ikke geiloguten superstjernens elektropop som americana.

Faktisk er hennes spøkelse kun å skimte på den underholdende radiosingelen «Fuck deg, helsing 90-talet», en loser anthem for alle som ikke kunne kaste liten ball.

Selv peker han på EPens eklektisme, men det føles ikke helt riktig. Hadde man latt nevnte singel skinne for seg selv, ville «1988» markert seg desto klarere som et sakralt supplement til den flotte albumdebuten.


Særlig «Rekviem for eit rasshøl» - nydelig arrangert av Jan Martin Smørdal - overskrider folksjangerens forventninger, mye takket være Kvammens syrlige egosentrisme.

Men skal man få kontroll på kontinentet, lønner det seg ikke å hvile på laurbærene.