KUL SJANGERMIKS: Death By Unga Bunga, opprinnelig fra Moss, gir ut sitt fjerde album på like mange år. Foto: Ingrid Pop
KUL SJANGERMIKS: Death By Unga Bunga, opprinnelig fra Moss, gir ut sitt fjerde album på like mange år. Foto: Ingrid PopVis mer

Anmeldelse: Death By Unga Bunga dyrker 60- og 70-tallet

Mikser garagerock, psykedelia og punk.

ALBUM: Har ananas strengt tatt noe på en pizza å gjøre? Det har sikkert vært et tema på bandøvingene til Death By Unga Bunga, opprinnelig fra «garasjerock-byen» Moss. «Pineapple Pizza» er uansett tittelen på deres fjerde album på like mange år.

Produktiv gjeng, altså, anført av Sebastian Ulstad Olsen på vokal og gitar.

Stilsikkert De har holdt på siden 2007, og det er  bare å la seg imponere av dette bandets stilsikkerhet og  lojalitet overfor sjangeren. De er 60-tallet med hud og hår, med en gløtt inn på 70-tallet.

Inspirert av band som 13th Floor Elevators, The Sonics og The Mummies (som ga dem bandnavnet) spiller de musikk som grovt sett ligger i aksen garagerock, 60-talls psykedelia og 70-tallspunk. Riffet i «I Can't Believe That We're Together» er for eksempel  ikke så langt unna åpningsriffet på Sex Pistols «God Save The Queen».

USA-satsing Det er hardtslående og intenst. På sitt beste er Death By Unga Bunga veldig gode.

Det kan faktisk hende at det ikke er mange i verden som slår dem på akkurat denne sjangerblandingen nå for tida.

Og - det satses i USA. Suverene «Lady Fondue», som ved siden av «Make Up Your Mind» og hardtslående «Waste Of Time» er dette albumets høydepunkt, er ifølge plateselskapet listet på mellom 70 og 100 radiostasjoner der borte.

Bandet har også vært fast inventar under South By Southwest-festivalen i Austin, Texas de siste årene, og reiser tilbake neste måned.

Turné Her hjemme er de klare for en lenge turné, så ting begynner å skje.

Live er de uovertrufne, men på plate har nok bandet stivnet litt i formen.

«Pineapple Pizza»

Death By Unga Bunga

4 1 6
Plateselskap:

Jansen Plateproduksjon / Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

De kan ikke lenger flyte på nyhetens interesse. og faren for å gjenta seg sjøl er ekstra stor når det handler om muskk som er så sjangertro som dette.

Nettopp derfor må man utfordre.

Låtene på «Pineapple Pizza» er like sorgløse som det glade 60-tall. Jeg savner en låt som utvider fargepalletten, som den suverene åtte minutter lange og episke «Hallucination Generation (Take Me Home)» fra andreplata, Spellemann-nominerte «The Kids Are Up To No Good» (2012).

Anmeldelse: Death By Unga Bunga dyrker 60- og 70-tallet