FILM: Veien til pompøse og selvtilfredse storfilmer om identitetspolitikk er brolagt med gode hensikter, og det er langs denne humpete korsveien vi finner Tom Hoopers «Den danske piken». Dette er en film som har gode hensikter i bøtter og spann, men som begraver sin interessante tematikk under vakker tidskoloritt — blant høydepunktene finner man en rekke utsøkte Art Nouveau-interiører — og unnvikende dialog framført med den britiske aksenten som i dag ganske enkelt betyr «gamle dager».

Body horror Året er 1926 og stedet er København, hvor maleren Gerda Wegener (Alicia Vikander) lever i skyggen av sin mer berømte og anerkjente mann Einar (Eddie Redmayne). I den samme skyggen lever også Einars alter ego Lili, som tar sine første prøvende skritt ut i verden når Gerda overbeviser ektemannen om å forkle seg som kvinne på et sosietetsball. Og etter hvert som Lili finner seg til rette er det ikke lenger plass til Einar, som bestemmer seg for å bli en av de første personene i historien til å gjennomgå en kjønnsskifteoperasjon.

Einars psykologiske, sosiale og fysiske transformasjon er en lang og smertefull prosess som publikum aldri egentlig får ta del i. For ikke å støte publikum bort med opprivende skildringer av tittelfigurens «body horror» legger Hooper nemlig perspektivet hos den heteronormative klippen Gerda, som tappert ser sin kunstnerektemann bli forvandlet til en sjenert ekspeditrise ved et fasjonabelt varehus.