Anmeldelse: «Den lille prinsen»

Antoine de Saint-Exupérys klassiske barnebok bukker under for moderne animasjonsfilmestetikk i «Den lille prinsen».

FILM: Antoine de Saint-Exupérys barnebok «Den lille prinsen» er en av tidenes mest solgte bøker, og er viden anerkjent som en av det 20. århundrets litterære klassikere. Med andre ord var det bare et spørsmål om tid før den ble gjenstand for en dataanimert familiefilm med et budsjett på flere hundre millioner kroner.

Voksenfabrikken Mark Osbornes «Den lille prinsen» er likevel ingen tradisjonell adaptasjon, for istedenfor å ganske enkelt animere Saint-Exupérys bok, har filmskaperne dyttet den inn i en nyskrevet rammefortelling om en ung jente som oppdras av en hardtarbeidende alenemor som har svært høye ambisjoner på datterens vegne. Jentas hverdag består av en absurd mengde oppgaver som skal forberede henne på et suksessfullt voksenliv, og som etterlater forsvinnende lite tid til det å være barn.

Heldigvis viser deres nærmeste nabo seg å være en gammel eksentriker som er full av vidløftige ideer og pussige innfall, og det er han som innvier jenta i historien om den lille prinsen. Og mens rammefortellingen preges av en Pixar-inspirert estetikk, skildres naboens historie ved hjelp av et gammelmodig stop motion-uttrykk med tydelige spor av menneskehender.

Opprørsindustrien Møtet mellom disse to stilartene får innledningsvis form av en kritikk av det glatte defaultuttrykket som kjennetegner så mange av vår tids beste barnefilmer, og som truer med å sluke den globale barnekulturen og gulpe den opp som en stri strøm av blankpolerte, signaturløse forbruksvarer. I denne sammenhengen blir stop motion-animasjonen et uttrykk for nonkonformitet og antikapitalisme, men ettersom protesten finner sted innenfor de mest kommersielle rammene som tenkes kan, klinger den mer enn en smule hult.

Til syvende og sist er det også filmens dataanimerte partier som er de mest vellykkede, og det er også dette uttrykket som blir stående som fasit når de to fortellingene smelter i hverandre. Altså er «Den lille prinsen» både en ganske middelmådig film og en seier for strømlinjeformingens utrettelige, umettelige krefter.

«Den lille prinsen»

3 1 6
Regi:

Mark Osborne

Orginaltittel:

«The Little Prince»

Se alle anmeldelser