MOROKLUMP: Tyske DJ Koze er kjent for sine fjollete fakter. Settet hans på Øyafestivalen er imidlertid temmelig traust, skriver vår anmelder. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MOROKLUMP: Tyske DJ Koze er kjent for sine fjollete fakter. Settet hans på Øyafestivalen er imidlertid temmelig traust, skriver vår anmelder. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Anmeldelse: DJ Koze på Øyafestivalen

Latskap fra kozefar.

KONSERT: Øyafestivalen begynner endelig å ta klubbmusikk på alvor.

DJ Koze

3 1 6
Hvor:

Sirkus, Øyafestivalen

Tilskuere:

ca. 1000

«Lettvinte løsninger»
Se alle anmeldelser

Det første vårtegnet kom riktignok i fjor, da en dedikert house- og technoscene ble reist i Tøyenparken. I år har ikke bare den vokst seg større, men strålende skivesnurrere som DJ Koze – i tillegg til, blant andre, Black Madonna og Matt Karmil – preger også programmet i større grad enn noen sinne.

Dette er naturligvis storartede nyheter or de av oss som lever i overbevisningen om at klubbmusikk kan redde verden. Synes du det høres naivt ut, har du til gode å overvære et dj-sett der alt klaffer: Når dansegulvet tar form som en enhetlig smørje av euforiske individer, finnes det knapt finnes bedre måter å møte totalt fremmede som ens likemennesker.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Det er den housedraumen me ber på.

Derfor er det så synd at det snaut halvannen time lange settet til DJ Koze kun glimtvis klarer å mane til slike tilstander.

Det skjer for alvor først da han velger å runde av med «Operator (DJ Koze's Disco Edit», tyskerens fabelaktige remiks av det britiske pophåpet Låpsley. Jeg har knapt at lyst til å høre på annet de siste dagene, og det virker ikke som jeg er den eneste.

Den er som Adeles «Hello» snudd på hodet: Fremfor å være en sentimental sviske om å ringe opp en eks som aldri svarer, er den livsbejaende og dansbar på alle de riktige måtene.

Inntil DJ Koze blåser litt etterlengtet varme inn i sirkusteltet med sitt koda, fremstår imidlertid utvalget heller uinspirert.

Folkekjære «Bad Kingdom» av kompisene hans i Moderat føles særlig lettvint, og sier lite nytt om bunken med gråfarget techhouse som kom før den. Det er musikk det er enkelt å falle tilbake på: Den vekker de fysiske reaksjonene man ønsker på et dansegulv, men i likhet med mye EDM er den blottet for motstand.

Det gjør imidlertid tidlige «Langt fra Afrika», i den geniale tapningen til Todd Terje – en skikkelse med den samme fascinasjonen for det snurrige som DJ Koze. Dessverre siles den ut før den får utspilt sin rolle.

Så når nevnte «Operator» lirkes ut av den virtuelle platebaggen, føles det altså ikke så mye som et forløsende klimaks som starten på en ny og bedre fest.