HUNDEDAGER: Deler av Dog Age, mer eller mindre våkne: Foran f.v. Lars Fredrik Beckstrøm og Jon Anders Strand, bak f.v. Eystein Hopland, Jørn Smedslund og Harald Beckstrøm. Foto: Johnny Nyhagen
HUNDEDAGER: Deler av Dog Age, mer eller mindre våkne: Foran f.v. Lars Fredrik Beckstrøm og Jon Anders Strand, bak f.v. Eystein Hopland, Jørn Smedslund og Harald Beckstrøm. Foto: Johnny NyhagenVis mer

Anmeldelse: En liten pop-psykedelisk perle fra Oslo-band

Dog Age lever fortsatt på 60- og 70-tallet.

ALBUM: Oslo-baserte Dog Age er et av de bedre banda du aldri har hørt om der ute. Du har hatt muligheten, for de har eksistert siden 1987 og har gitt ut åtte album tidligere, men det har liksom ikke villet seg.

Kultband Dog Age kvalifiserer dermed til merkelappen kultband. De har en following, om ikke stor, men den når langt utenfor Norges grenser.

De setter pris på bandets psykedelia a la britisk pop og folkrock og amerikansk flower power fra 60- og 70-tallet - fra Beatles til tidlig Pink Floyd, med en sving innom svensk prog (sjøl om det kanskje er bare undertegnede som hører spor av et ganske sært progjazzband som svenske Samla Mammas Manna i Lars Fredrik Beckstrøms lekne instrumental «Happy Fowl Stomp»).

Jørn Smedslund er ved siden av Beckstrøm den største leverandøren av låter på dette albumet, med prog-intense «Phone Poles» og «Scathing» som sine beste bidrag.

Tidløst Nøkkelen til det vi må kalle en liten kultsuksess er nok tidløsheten. Det vil si, det er ikke mer tidløst enn at de åpenbart mener at den beste musikken ble gitt ut på 60-og 70-tallet. Derfor kom de aldri lengre.

De er låst til denne tidsepoken - og de speiler den tildels meget bra. «Swanlake Gate» er kanskje den jevneste og mest helhetlige av de tilsammen ni albumene siden 1989. Produksjonen er mer strømlinjeformet (det er positivt ment) - og det er interessant å registrere at  de fortsatt høres ut som de gjorde på 90- og 2000-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjøl holder jeg en knapp på «Reefy Seadragon» (2006), utgitt på en amerikansk label, som det vasseste albumet.

Arvtakere Du hører ikke ofte musikk som dette, men de siste åra har også norske band som Death By Unga Bunga rotet rundt i den samme musikalske sandkassa - og gjort seg bemerket.

«Swanlake Gate»

Dog Age

5 1 6
Plateselskap:

Voices of Wonder / VME / Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Det norske enmannsbandet When er også beslektet.

12 musikere Hele 12 musikere har bidratt på «Swanlake Gate», men kjernen består av Jon Anders Strand, Harald Beckstrøm og broren Lars Fredrik Beckstrøm, alle oppført med diverse instrumenter ved siden av sang eller koring, samt Jørn Smedslund (vokal) og Øystein Jevanord (trommer, vokal) - med bakgrunn fra band som Ym:stammen, Autistiske Barn og deLillos. Bandets faste produsent, Eystein Hopland, bidrar også på gitar.

Overskuddsplate Av en eller annen grunn høres alle platene til Dog Age ut som konseptplater.

Her er konseptet først og fremst gjennomført gode låter, hele veien.

Men sjøl om «Swanlake Gate» strutter av overskudd, om ikke økonomisk, kommer Dog Age fortsatt til å være et undergrunnsband - beregnet på de få. 

Det tror jeg de lever greit med.

Anmeldelse: En liten pop-psykedelisk perle fra Oslo-band