TANGO: Eva Weel Skram slår til igjen - nå med en kul versjon  av Jørn Hoels «Lost In The Tango». Alle foto: TV 2
TANGO: Eva Weel Skram slår til igjen - nå med en kul versjon av Jørn Hoels «Lost In The Tango». Alle foto: TV 2Vis mer

Anmeldelse: Eva og Unni best - igjen

Vi anmeldte TV 2s «Hver gang vi møtes» låt for låt.

Trykk F5 for å oppdatere.

TV: Jørn Hoel (58) er siste artist som skal tolkes av de andre artistene i «Hver gang vi møtes», før årets sesong avsluttes med duetter. Jørn begynte å spille sammen med blant andre Steinar Albrigtsen som ung hjemme i Tromsø. De har seinere gitt ut to album som duo. Jørns gjennombrudd som soloartist kom med albumet «Varme ut av is» i 1987.

Henning Kvitnes: «Ei hand å holde i» (Svein Gundersen / Trygve Hoff)
En beveget Jørn har snakket om forholdet til faren, og Henning drar - betimelig - i gang den musikalske delen med en av Jørns største hits. Det er også en av hans mest trauste låter, så den har vel aldri vært tøffere enn dette. Henning gjør den på den måten han kan best, som en rootslåt med et komp som E. Street Band knapt kunne gjort bedre. - Du er  min Bruce Springsteen, sier Jørn, og det er strengt tatt ikke så mange andre enn Henning og Åge som kommer nærmere New Jersey-rockeren stilmessig her til lands. En varm og fin start.

KVELDENS MANN: Jørn Hoel var hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes».
KVELDENS MANN: Jørn Hoel var hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes». Vis mer

Ravi: «Det e sant» (Jørn Hoel / Oddvar Nygård)
Ravi har som vanlig vridd teksten over på seg sjøl, og det funker ikke hver gang. Det handler vel egentlig om man liker Ravi-stilen eller ikke. Det begynner riktignok veldig annerledes og lovende med a capella-sang av ham og koristene, og med gitaren i fanget får sangen en touch av country. Refrenget sitter også brukbart, men denne formen for rap blir bare irriterende - humor eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wenche Myhre: «Har en drøm» (Svein Gundersen / Trygve Hoff)
Wenche gjør lurt i å synge på norsk igjen, og er mer i sitt rette element her. Hun følger opp Jørns fortelling om det store gjennombruddet med å ta nettopp en sang som betydde veldig mye for Jørn, skrevet til Wam & Vennerød-filmen «Drømmeslottet». Ikke mindre enn fire fiolinister «pakker inn» sangen, men den blir i overkant traust. Utgangspunktet for denne serien er å framføre nye og helst annerledes versjoner av sangene, ikke at de skal likne så mye som mulig på orginalen. Wenche gjør det lettvint for seg, og «planker» låten mer eller mindre - og avslutter nesten sakralt. Isolert sett er det både pent og ordentlig, men i denne sammenhengen blir det lite spennende og lite kreativt.

Unni Wilhelmsen: «Elsk mæ sakte» (Jørn Hoel / Oddvar Nygård)
Jørn hadde ikke lyst til å bli Norges mest sexy mann, men å synge sanger som «Elsk mæ sakte» er i så fall å be om trøbbel. Unni gjør det Wenche ikke gjør, hun bruker stemmeregisteret og henter fram et arrangement som gir låten en helt ny dynamikk og et herlig, nesten suggererende driv. Hun har valgt å «elske litt fortere», som hun sjøl sier, og lager en nydelig og svært annerledes versjon av låten - med banjo- og felekomp og countryfeeling, og med den flotte stemmen i fokus. Unni adopterer rett og slett låten.

COUNTRYVRI: Unni Wilhelmsen gjør en nydelig vri på Jørn Hoels «Elsk mæ sakte».
COUNTRYVRI: Unni Wilhelmsen gjør en nydelig vri på Jørn Hoels «Elsk mæ sakte». Vis mer

Admiral P: «Papa Stone» (Jørn Hoel / RC Finnigan)
Jørn prater mye tull om at ingen hørte på blues på 80-tallet, men han lekte uansett med sjangeren og ga i 1989 ut et bluesalbum i begrenset opplag. Det er blitt flere bluesplater, og han har en stemme som kler sjangeren (det var kanskje noen som la merke til gitarist Vidar Busk i bakgrunnen?). Refrenget er kult nok, sjøl om det blir mange repetisjoner. Men i dette tilfellet hadde det vært tøffere om Admiral P hadde gått videre på bluessporet for å gjøre noe helt annet. I stedet blir det enda en reggae/rap-versjon som blekner i forhold til den mer slepne og kule originalen. Men artig å høre admiralen synge på engelsk.

Eva Weel Skram: «Lost in the Tango» (Jørn Hoel / RC Finnegan)
Eva overrasker igjen - nå med en kul versjon av en av Jørns store hits. Etter en svak start har hun levert hver eneste lørdag, og her gjør hun en spennende og lettere «dramatisk» versjon med et uortodoks arrangement. Hun er en av dem som har skjønt aller best hva dette handler om, å ta tak i låtene og kanskje til og med gjøre dem enda bedre. Hun bruker stemmen effektivt og legger mye av seg sjøl i sangen. Kveldens beste sammen med Unni.

Neste lørdag avsluttes årets sesong med duetter.

TRAUST: Wenche Myhre ligger for tett opp mot originalen i sin versjon av «Har en drøm».
TRAUST: Wenche Myhre ligger for tett opp mot originalen i sin versjon av «Har en drøm». Vis mer