Anmeldelse: «Ex Machina» er en usedvanlig smart b-film

En klaustrofobisk science fiction-thriller forkledd som eksistensialistisk drama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Spørsmål knyttet til bevissthet og kunstig intelligens er en gjenganger i filosofisk anlagt science fiction, og historier som befatter seg med denne tematikken får nærmest automatisk et skinn av høyverdighet. Dette gjelder også for Alex Garlands kritikerroste regidebut «Ex Machina», som er en smart b-film pakket inn i smakfull design og respektable problemstillinger.

Hjerteløse mennesker Historien starter når programmereren Caleb (Domhnall Gleeson) blir plukket ut til å tilbringe en uke i det avsidesliggende forskningslaboratoriet til den folkesky sjefen for teknologiselskapet Bluebook (Oscar Isaac). I den bunkersaktige residensen skal han føre samtaler med roboten Ava (en strålende Alicia Vikander) i et forsøk på å bedømme om hans sjef faktisk har lykkes i å skape en kunstig intelligens.

På tross av sitt eksistensialistiske utgangspunkt, er «Ex Machina» først og fremst en thriller med kammerspillelementer, og parallellene til Bram Stokers «Dracula» og eventyret om Ridder Blåskjegg er åpenbare. Caleb er fanget i et slott fullt av hemmeligheter, og etter hvert begynner han å mistenke sin sjef for å ha skjulte motiver.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer