SOLODEBUT PÅ NORSK: Trond Andreassen bør skrive flere tekster sjøl, mener Dagbladets anmelder. Foto: Christian Bloom
SOLODEBUT PÅ NORSK: Trond Andreassen bør skrive flere tekster sjøl, mener Dagbladets anmelder. Foto: Christian BloomVis mer

Anmeldelse: For mye patos på Ricochets-vokalistens norske debut

Trond Andreassen solodebuterer etter mange år i «dvale».

ALBUM: Trond Andreassen fra band som Ricochets og Navigators solodebuterer - på norsk - med «Ingen ting hele tiden».

Svanger Da nyheten om at Ricochets skulle gi seg ble presentert i Dagbladet, het det at Andreassen «det siste året hadde gått svanger med et soloalbum».

Det er 16 år siden, og nå er altså soloplata her.

Rockmiks Det er vanskelig å plassere den musikalsk, og det er ofte et bra utgangspunkt. Med base i rocken, tilsetter Andreassen og arrangør, produsent og strengemester Freddy Holm litt pop, viser, americana og prærierock.

Men mest av alt minner han om en sigøyner/rom-sanger med til dels svulstige tekster å jobbe med - med ett unntak signert Christian Bloom. 

Patos Det er rett og slett for mye patos i Andreassens ellers så sterke stemme. Uttrykket er litt gammelmodig. Det stemmer liksom ikke med den insisterende Jim Morrison-aktige rockestemmen jeg husker fra tyngre og dystrere tider med Ricohets og Navigators. Førstnevntes albumdebut «Slo-Mo Suicide» fikk glimrende kritikker i 2000, men bandet varte ikke lenge.

De beste eksemplene (eller verste, alt etter som) er «Når det stenger», «Årets lengste kveld» og «I hvert fall her, i hvert fall nå».

Ordlek Åpningen «Ikke ta det med deg hjem» er en oppramsing eller lek med mer eller mindre kjente fraser og uttrykk. Den balanserer mellom den gode ideen og klisjeen, men havner som regel på riktig side: «Ikke bruk kanon for å skyte spurv / Ikke putt eggene i samme kurv / Ikke regn med å komme til dekka bord / Ikke ta for gitt et vennlig ord».

«Nedfallsfrukt» er en pulserende rockelåt som styres av trommis Johan Edvardsson og pirres av Holms synth. Flere av medlemmene fra Navigators bidrar også på albumet.

Duett Den beste teksten har Bloom og Andreassen begått sammen, «Jeg kommer ingen vei med deg» - med en Andreassen som minner om salige Jokke. Tittelsporet er merkelig nok det svakeste, mens «Alt går opp i flammer» er albumets mest fengende - nærmere Andreassens musikalske fortid.

Men - den beste låten er avsluttende «Det er mer igjen». Duetten med Malin Pettersen er en artig karibisk flørt med trommeloop og Hawaii-gitar.

Mer? Tittelen antyder at det ligger mer her. Litt justeringer her og der, og det kan bli interessant. Men det virker som det mangler en plan, og de første 33 minuttene er litt vel «løse i fisken».

«Ingen ting hele tiden»

Trond Andreassen

3 1 6
Plateselskap:

Kong Tiki Records / Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser