Anmeldelse: «Get Hard» er velmenende venstrehåndsarbeid

Når Kevin Hart og Will Ferrell møtes på halvveien er resultatet middelmådig.

FILM: Denne uka er det norsk kinopremiere på to amerikanske filmer som handler om hvordan spørsmål hudfarge altfor ofte dominerer en samfunnsdebatt som heller burde handle om klasseproblematikk og økonomisk politikk. Overraskende nok er komedien «Get Hard» den klart dummeste av de to.

Gangsterskolen Det er naturligvis urimelig å forvente at amerikanske mainstreamkomedier skal by på dyptpløyende samfunnsanalyser, men det er nok smarte folk involvert i denne filmen (Will Ferrell, Adam McKay, Ian Roberts) til at man burde kunne forvente noe hakket skarpere enn man her får servert.

For utgangspunktet er bra: Den rike fondsforvalteren James King (Ferrell) blir uskyldig dømt for svindel, og for å forberede seg på å møte virkeligheten i det beryktede San Quentin-fenselet, søker han hjelp hos Darnell Lewis (Kevin Hart), som han han på grunn av hudfargen antar må ha sittet i fengsel. Lewis er en lovlydig pyse, men trenger pengene, og gjør derfor sitt beste for å transformere King til en mannevond gangster.

Forduftende fordommer Humoren i «Get Hard» går ut på å gjøre narr av hvite amerikaneres fordommer mot svarte, men veien mot fargeblind forbrødring er brolagt med banale og fantasiløse homovitser fra 90-tallet. Det dreier seg vel å merke om en homofobi som bunner i latskap, og i likhet med så mange andre amerikanske komedier er «Get Hard»s hovedproblem at den raskt mister sitt opprinnelige momentum, og deretter roter seg bort i et spenningsplott den ikke engang selv makter å ta på alvor.