Anmeldelse: «Gullkysten»

Den vakkert fotograferte «Gullkysten» er en tidsriktig, men noe lettvint variasjon over et velkjent tema.

FILM: På sitt beste er Daniel Denciks billedskjønne «Gullkysten» en tidsriktig versjon av den gamle fortellingen om siviliserte europeere som overveldes av sin iboende dyriske natur i møte med det mørke kontinent. Og i et landskap som syder av utemmet livskraft gjør en avmagret Jakob Oftebro en god figur i rollen som botanikeren og dydsmønsteret Wulff.

Kongens mann Året er 1836 og stedet er Dansk Guinea i det nåværende Ghana. På oppdrag fra danskekongen ankommer Wulff kolonien for å anlegge kaffeplantasjer, og det tar ikke lang tid før han innser at de lokale styresmaktene ikke har rent mel i posen. For på tross av at danskene offisielt har avskaffet slavehandel, driver embedsmennene Dall og Herbst en utstrakt handel med innfødte.

«Gullkysten» byr på de obligatoriske referansene til Joseph Conrads «Mørkets hjerte» ispedd elementer fra Werner Herzogs «Aguirre» og «Cobra Verde», men toner det ned og tilpasser det et skandinavisk allmennpublikum. Og selv om rollefigurenes febervisjoner aldri egentlig smitter over på publikum i kinomørket er filmen langt mer vågal i sine stilistiske utskeielser enn nordiske storproduksjoner pleier å være.

Brannfakkel I Danmark er «Gullkysten» en brannfakkel som er ment å kaste nytt lys over dansk historie og selvforståelse, men i Norge er den bare nok en fortelling om grotesk og nedrig kolonialisme. Som sådan utspiller den seg i et velkjent terreng, moralsk såvel som geografisk, og dermed blir kontrasten mellom de forfyllede, dekadente slaveprofitørene og den tvers gjennom edle Wulff unødig lettvint.

Den økologisk bevisste demokratiforkjemperen framstår mer enn noe annet som en moderne mann som er sendt to hundre år tilbake i tid for å konfrontere det gamle Danmark med sine gjerninger og holdninger. Og selv om dette muligens gagner filmens politiske ambisjoner i hjemlandet, fremstår den i overkant simplistisk og ferdigdebattert utenfor en dansk kontekst.