Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

ANMELDELSE: Hardt og banalt fra Five Finger Death Punch i Spektrum

Lykkes bare delvis å bygge bro mellom generasjonene.

KONSERT: Det har gått hett for seg i Five Finger Death Punch-leiren i det siste. For ikke mange uker siden sto vokalist Ivan Moody alene igjen på scenen under en konsert i Memphis. Forklaringene har spriket i alle retninger, men ting kan tyde på at internklimaet ikke har vært helt på topp. Med det i mente later ting til å være i brukbar orden når Las Vegas-gjengen spretter ut på scenen foran et imponerende velfylt Spektrum.

«Under and Over It» gjaller i veggene. Moody slår seg taktfast på den fremoverskutte brystkassen, Zoltan Bathorys basale metal-riff sitter godt i magen, og publikum i de første rekkene svelger unna med stor iver.

Alternativ kombo
Om kombinasjonen Five Finger Death Punch, Def Leppard og Judas Priest har virket rar på papiret, tyder det meste på at generasjonsriftene spiller på lag. Oppmøtemessig virker det som om husets tenåring, mor og far har fått et påskudd for å sette kurs for Oslo Spektrum. De unge får muskuløs og tegneseriaktig metal fra Statene, mens foreldrene kan se frem til britisk arbeiderklasserock fra henholdsvis Sheffield og Birmingham.

Kvintetten tar showaspektet på alvor. Trommisen er for anledningen pent antrukket i en skjelettdrakt i god Jahn Teigen-stil. Det pøses på med allsangfrierier, blinkende gitarer, og et par Def Leppard-fans fra salen, mor og sønn, får seg en tur opp på scenen under slagord-anthemet, «Burn MF».
Medvind
Popularitetskurven til Five Finger Death Punch har de siste årene pekt bratt oppover. Med tekster som mesker seg i riktige doser tenåringsangst og fremmedgjorthet, har de kapret mye av det samme segmentet som landsmennene i Disturbed har hatt som fotsoldater.

Mister momentum
Gjengen vil mye i løpet av sine tilmålte 45 minutter. Ligheterballadene skal være med, inkludert en tøysete coverversjon av Bad Companys «Bad Company». «Remember Everything» leveres henholdsvis sittende på barkrakk og en Ivan Moody som frenetisk løper fra flanke til flanke og skal ha publikum til å kauke med på «eeeeverything».

Det låter greit nok, men totalt sett blir det for ufokusert og virrete i lengden. På sett og vis føles det som om de forsøker å spole seg gjennom et helt show på halvparten av tiden. Når momentumet faller, blir de i overkant primitive og naive låtene ders vel gjennomsiktige.

Det er ikke rakettforskermateriale gjengen driver med, og det krever sin kontekst for å fungere. Når man mister grepet om publikum, blir det fort bare hardt, tomt og litt banalt, det Five Finger Death punch serverer.

• Dagbladet valgte å ikke anmelde Def Leppard-konserten fordi vi ble forelagt en fotokontrakt vi ikke kunne akseptere.