Anmeldelse: Hvorfor er det så deilig å hate Mumford & Sons?

Millioner elsker dem. Men noen skjønner ikke hvorfor.

Anmeldelse: Hvorfor er det så deilig å hate Mumford & Sons?
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Det er fascinerende hvordan et så midt-på-treet og midt-i-veien band som Mumford & Sons fra London kan ha såpass polariserende kraft.  

Ørten Grammy-nominasjoner og årets album-pris (i den grad det sier noe som helst om noe som helst). Helt tilforlatelig inspirasjonskilder (i slutten av tenårene ble Marcus Mumford blodfan av Old Crow Medicine Show og tok det derfra). Kanskje litt blass framtoning/karisma, men i utgangspunktet ikke på et voldsomt provoserende nivå.  

Likevel er bandet i stand til å pådra seg en pen samling hatske utfall av et kaliber nesten bare James Blunt trenger å forholde seg til.  

@hatemumford Det finnes en egen Twitter-konto, @hatemumford, den er riktignok ikke oppdatert med ferske fornærmelser, men mange av dem fra tiden rundt andrealbumet «Babel» må sies å ha en viss holdbarhet. Mark E. Smith fra The Fall kalte dem en gang «tilbakestående irske folksangere», dette var etter at han hadde kastet en flaske på dem. Liam Gallagher mente de hadde lus og at de hadde altfor mange akustiske gitarer og null stil — «det ser ut som de handler på Fretex».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.