Anmeldelse: «Insidious 3»

Overraskende interessante tilløp i en formelbasert og umotivert oppfølger.

FILM: Med franchiser som «Paranormal Activity», «The Purge» og «Insidious» er Blumhouse Productions kanskje den viktigste premissleverandøren i moderne amerikansk skrekkfilm. Produksjonsselskapet er kjent for billige filmer med lettfattelige premisser og en estetikk bygget opp rundt brå grøss, og selv om de sjelden er spesielt skumle eller gode, fyller de et publikumsbehov for lun og forutsigbar skrekk.

Den andre siden «Insidious 3» utspiller seg før de to første filmene i serien, og forteller en eldre historie om mediet Elise Rainier. Da Rainier blir oppsøkt av tenåringsjenta Quinn Brenner som ønsker å kontakte sin avdøde mor, ender hun i stedet opp med å kontakte en blodtørstig demon. De fleste vellykkede skrekkfilmer har det til felles at de bruker seriemordere og overnaturlige fenomener som metaforer for allmennmenneskelige følelser og nevroser. I «Insidious 3» er det mellommenneskelige dramaet derimot såpass uengasjerende at det er vanskelig å se noen sammenheng mellom rollefigurenes indre liv og åndene som hjemsøker dem.

Dette er en oppfølger som utelukkende er laget fordi det finnes et marked for filmer med ordet «Insidious» i tittelen. Franchiseskaper og regidebutant Leigh Whannell synes til tider mest oppsatt av å fylle inn overflødig bakgrunnsinformasjon til de to foregående filmene, og etter omlag en time pøser han på med den merkelige «Insidious»-humoren som effektivt underminerer uhyggen han til da har skapt.

Stillferdig Innimellom disse feilskjærene finner man imidlertid en rekke svært stillferdige og fascinerende scener, hvor hovedpersonene uforstyrret av skrekksjangerens standardvirkemidler får vandre rundt i stemningsfulle omgivelser. I disse dvelende scenene tillates filmen å puste, og Whannell får anledning til å demonstrere et snev av egenart.

Men så dukker plutselig en morderisk dauing frem fra skyggene, og brått så er publikum revet tilbake i det banale skrekklandskapet man bare kjenner så altfor godt fra andre, tilsvarende formelbaserte og uinspirerte filmer.