Anmeldelse: «Irrational man»

Woody Allens siste er en kompetent bagatell.

FILM: Det er liksom dette Woody Allen må gjøre fra tid til annen, for at dagene ikke skal bli for lange og regissørmusklene ikke slakkes for mye.

Han må skrive et lite manus der han pirker litt i tilværelsens iboende meningsløshet og hva i all verden man skal gjøre med den, og få med seg tre-fire fra Hollywoods A-lag til å fremføre replikker om sex og Kierkegaard for omtrent tyve kroner i timen.

Opplagt Stone
«Irrational Man» er en av disse filmene han hiver sammen på noen uker. Selv om dette er noe den smålune eksistensialistiske krimkomedien bærer preg av, er den også en kompetent bagatell fra en mann som mestrer sin sjanger og vet hva kjernepublikummet trives med.

I likhet med fjorårets «Magic in the Moonlight» er «Irrational man» chiffonlett underholdning som stadig stirrer inn i de parabolstore øynene til den pigge Emma Stone. I fjorårets film og denne virker Stone mer opplagt og engasjert enn sin langt eldre mannlige filmkjæreste.

Skjønt her er det lite chiffon: Stone spiller den pologenserkledde filosofistudenten Jill, som blir fascinert av sin nye, dekadente, deprimerte foreleser Abe (Joaquin Phoenix) og får det for seg at hennes omsorg er det som vil gi ham livsappetitten tilbake.

Det ettertraktede nuet
Abe har gått seg vill i noen støvete indre korridorer og kommet frem til at livet ikke har stort til hensikt, men når han rykkes tilbake til de levendes verden, er det ikke gjennom kjærlighet, men gjennom død.

Abe mener moralfilosofien har spilt fallitt og aldri lar seg anvende på det bråkete, grumsete livet, men det viser seg at både den ene og den andre i «Irrational Man» synes det er helt greit å gripe til filosofene igjen, når de trenger å rettferdiggjøre det de har lyst til å gjøre.

Spørsmålet om hva som skaper en følelse av å være i det ettertraktede nuet og hva som legger føringer for hvordan man kan gripe det, dytter seg frem gjennom de blodige og romantiske forviklingene. Ingen gjør noe forsøk på å svare, og «Irrational Man» prøver seg aldri på noen dyp å snakke om. Den dupper såvidt i havoverflaten, og det er ganske hyggelig å duppe der med den.