TILBAKE: Jason Isbell and the 400 Unit live på Sentrum Scene
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
TILBAKE: Jason Isbell and the 400 Unit live på Sentrum Scene Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Isbell drar inn sekseren - igjen

Åpnet Europa-turneen med strålende Oslo-konsert.

KONSERT: For en start på konsertåret!

To år etter forrige besøk i Oslo (sekser i Dagbladet) er Jason Isbell forfremmet fra den lille klubben Buckleys til Sentrum Scene - etter at han først ble satt opp på lille John Dee og flyttet til Rockefeller, som heller ikke var stor nok for den kjapt voksende Oslo-fansen.

Finslipt uttrykket I mellomtida har han gitt ut et nytt album som var på mange av anmeldernes årsbesteliste (som den forrige plata), og han har finslipt uttrykket og funnet den perfekte balansegangen mellom elektrisk og akustisk og tungt og lett.

Det kommer til uttrrykk i fulle drag live - på det som er starten på Europa-delen av turneen til den (fortsatt) unge mannen fra Alabama (han fyller 37 om en snau måned).

ROCKA: Jason Isbell med The 400 Unit i Oslo. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
ROCKA: Jason Isbell med The 400 Unit i Oslo. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

En liten Bruce Han har det i seg og kan nå så langt han vil. Gi ham litt tid, og han kan bli like stor som Bruce Springsteen.

Sammenlikningen er ikke så ueffen, i tillegg til at han har et uttrykk som kan minne om tidlig Bruce framstår han like sympatisk som New Jerseys store sønn.

Og - Isbells E. Street Band er The 400 Unit, som han har funnet tilbake til når han nå er ute på veien. Det låter tight hele vegen - og ikke minst disiplinert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Isbell er det naturlige midtpunkt, med akkurat passe med small talk mellom låtene. Om kulda, for eksempel. Gjengen valgte årets kaldeste dag i Oslo på det som er eneste norgeskonsert denne gang.

Drive-By Truckers Han må tåle én sammenlikning til, Isbell. Da han åpnet med fem rocka låter, før han hentet fram kassegitaren, var det umulig å ikke tenke på - og høre gjenlyd av - sørstatsbandet Drive-By Truckers, som han forlot i 2007.

Han har slett ikke fortrengt tida i bandet.

To av hans egne låter fra den tida er alltid med ham på tur, «Decoration Day» og «Outfit».

Samtidig dyrker han altså fram et særpreg som plasserer ham helt på toppen blant dagens sangere og låtskrivere.

Vekselbruk Det blir særlig tydelig når han med jevne mellomrom henger på seg kassegitaren - slik vi er mer vant til å se ham. Det er denne vekselbruken som gir konserten den rette dymanikken - og i neste omgang magien.

Fem album Isbell har gitt ut fire album siden solodebuten i 2007, men la - naturlig nok - hovedvekten på de to siste, «Southeastern» (2013) og «Something More Than Free» (2015). Innimellom drysser han ut litt eldre materiale, som nydelige «Alabama Pines» og siste ekstranummer, «Codeine» - etter en nydelig «Elephant».

Et annet høydepunkt er «Cover Me Up», der han viser til fulle hvilken stor vokalist han er. Gitarhelten i ham våkner i «Decoration Day».

Andre høydepunkter? Alle!

Nytt avansement Vi rakk ikke en gang å savne kona Amanda Shires, som spilte fele og ukulele sist han var i byen. Det var en svært annerledes konsert, helakustisk og bare med det forholdsvis nygifte ekteparet Isbell/Shires. I anmeldelsen slo jeg fast at det nok var siste gang det var mulig å høre Isbell på et så lite sted i Oslo. Buckleys tar 170 publikummere, i går spilte han for 1800 på et utsolgt Sentrum Scene.

Det blir ikke lenge til neste gang - og da blir det enda større! I formiddag ble det bekreftet at Isbell spiller på Øyafestivalen onsdag 10. august.

John Moreland PS! Det er ikke ofte det er stille i salen når oppvarmeren litt forsiktig påkaller publikums oppmerksomhet. John Moreland, dere, må sjekkes ut. Med gode låter og en fantastisk formidling la han nydelig opp til Isbells mange serve-ess.