TEATER; Jenny Hval har alltis visket ut grensene mellom performance og musikkprodukt. Foto: Tastpress
TEATER; Jenny Hval har alltis visket ut grensene mellom performance og musikkprodukt. Foto: TastpressVis mer

Anmeldelse: Jenny Hval inn i sexundervisningen på skolen!

Eller hva synes du, Torbjørn Røe Isaksen?

ALBUM: Det har alltid vært mye kjønn og kropp hos Jenny Hval.

Da hun albumdebuterte som Rockettothesky med «To Sing You Apple Trees» i 2006, var det med intime sexbeskrivelser og masturbasjonsfantasier — og hun har fulgt opp i de snart ti åra siden debuten med å fortsette å utforske det upolerte, det skitne, det menneskelige ved mennesket.

Bra sex Jenny Hval-seksualiteten er en uglamorøs, upornofisert, urmenneskelig form for seksualitet. Erkenormal, men likevel eksperimentell, skitten og vakker, intellektuell, pinlig til det smertefulle og så likestilt naturlig at det egentlig er vanskelig å tenke på det som noe annet enn bra sex.

Noe å tenke på til sexundervisningen på skolen, Torbjørn Røe Isaksen?

Uansett, «Apocalypse, girl» skal visstnok være resultatet av en samtale om nettopp intimitet mellom Hval og støykunstner Lasse Marhaug, noe som endte med at han har produsert det som har blitt et slags konseptalbum om å utforske intimitetens grenser og soner.
Bananer Og det åpner selvfølgelig med noen skvettpinlige sammenlikninger mellom myke bananer og slappe peniser — og fortsetter blant annet med kritikk av den tradisjonelle norske kvinnerollen og den fantastisk artige mammabloggkritiske erklæringen: «If you have a child you better learn how to bake. I beckon the cupcake, the huge capitalist clit!»

Der tekstene roper høyt, holder selve musikken seg på et roligere, mer suggestivt nivå. Neddempede «The Battle is Over» kan for eksempel minne om Portisheads «Dummy» både i trommemaskinbruk og en vokal som minner svært om Beth Gibbons' selvkontrollerte stemmebruk.

Som vanlig skjener Jenny Hval mellom det vakre og det trøblete, og det er, som forventet, et utrolig fascinerende materiale å dykke ned i.

Likevel er det denne gangen som om det mangler et eller annet form for fokus, som performance er det strålende, noen av enkeltlåtene like så, men det glipper altså litt i helheten som album.

Anmeldelse: Jenny Hval inn i sexundervisningen på skolen!

Kanskje det rett og slett var litt for mye kuk i monitor denne gangen?