FØRSTEKLASSEN: Her er det første kullet på Norsk Journalistskole, fotografert da de hadde utplassering i Oppland Arbeiderblad skoleåret 65/66.
Foto: Oppland Arbeiderblad / fra boka
FØRSTEKLASSEN: Her er det første kullet på Norsk Journalistskole, fotografert da de hadde utplassering i Oppland Arbeiderblad skoleåret 65/66. Foto: Oppland Arbeiderblad / fra bokaVis mer

Anmeldelse: Kan journalist-utdanningens historie fortelle hvorfor mediene er blitt så like?

Hvordan journalister blir til.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Avisene blir mer lik hverandre, det kan alle se. Mediene blir i det hele tatt mer og mer likedan over tid, ensrettet i opptreden og holdninger etter hvert som de utvikles. Egne profiler framstår nå som en sjeldenhet.

Og det er ikke rart, når klyngen av reportere gjerne løper i flokk og retter sine mikrofoner mot det samme, og alle mediene leter etter de samme nyhetene over alt.

Hvorfor er det blitt slik? Er det avvikingen av partipressen vi ser; at likheten oppstår når partiforskjellene forsvinner? Eller er det eierne, at de tenker mest på profitt (nyheter) og mindre på holdninger (meningsartikler) enn før? Eller er det journalistene, som blir mer og mer lik hverandre?

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn