Denne boka fikk jeg lite ut av, må jeg innrømme. Til tross for både morsomme portretter, absurde scener og Kim Småges originale, impresjonistiske stil.

Vi følger tre kvinner på lite tettsted ved kysten. Norsklektoren Oda har to barn og en kontrollerende eksmann. Hun søker seg til Amman som utsending for Unicef, men egentlig vil hun til Kenya, der hun vokste opp og moren er begravet.

Læreren Karin er ulykkelig og barnløs småbrukerkone. Også hun bryter ut av ekteskapet, og følger etter Oda til Amman, som barnevakt for datteren. Endelig er det vakre, halvgale Eldrid, som driver en underlig butikk i den lille bygda.

Inntil hun bestemmer seg for å bli journalist.