Anmeldelse: Kloke refleksjoner fra Sven Kærup Bjørneboe
Fakta og fiksjon, påfunn og anekdoter.
Forfatterens to små døtre innkaller ham til «pressekonferanse» på rommet sitt. Der får han vite nyheten: Han må skrive barnebok.
Med dette utgangspunktet klarer Sven Kærup Bjørneboe å gjøre både det og mye annet, i et forbilledlig knapt og konsist språk, på få, små sider.
Størstedelen av boka er en lang anekdote, kanskje så lang at den ikke egentlig kan regnes som anekdote. Siden forfatteren selv er med i den, blir det dessuten en memoar, men uten hendelser som løfter oss opp til nivå av historisk materiale. Dette er muntre bagateller, perler på snor.
Allerede abonnent? Logg inn
Våre beste tilbud!
Dagbladet Pluss
Mer å snakke om
Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger