Anmeldelse: «Klovn Forever»

I bromansen mellom Casper og Frank er sæd tykkere enn både blod og vann.

FILM: I sirkusets karneval ombyttes ofte høyt og lavt, som ansikt og underliv, og ved flere tilfeller i «Klovn Forever» — og i en andføttesvariant i plakaten — tydeliggjøres forflytningen gjennom ulike utgaver av en stående/hengende 69-stilling. Kameratene Casper og Frank er krasjtestdukker i København og Los Angeles i tabutemaer som rasisme, sex foran barn eller med dyr, men først og fremst i maktkampen mellom macho og metro.

Penis som ønskekvist Filmen viser konsekvensene av å følge drift framfor ansvar: på den ene siden frykten for kjernefamiliens trilleturer, dåpsfester og babysvømming, og på den andre siden frykten for å miste alt dette.

Det blir nærmest skrekkfilmaktig da en baby mistes i et svømmebasseng eller vogna glemmes igjen på taket av en bil. Samfunnsnarrenes utenbuksehumor harselerer med både den forsøksvis gode familiefar (Frank) og den grunnkåte mann (Casper), ledet av sin ereksjon til vielser med all verdens «tissekoner». Penis er slik sett både en slapp og stram ønskekvist i filmen, og er i tillegg til Casper og Frank den tredje komiske hovedkarakteren i fortellingen.

Putefilm Pute-tv er pinlig tv som ved siden av latter får tilskueren til å vri seg i sofaen og famle etter en pute å holde foran ansiktet. I stedet for trekameraproduksjon med publikumslatter er dette enkameraproduksjoner med pinlig stillhet.

Situasjonskomedien har beveget seg fra «Dette er morsomt!» til «er dette morsomt? Og er det lov å le av dette?». De fremste eksemplene er «Curb Your Enthusiasm» og britiske «The Office», og av de nordiske tv-seriene med penest putetrekk troner danske «Klovn» øverst, foran svenske «Solsidan» og norske «Thomas Giertsen: Helt perfekt».

Og da «Klovn» tok steget til det store lerretet for noen år siden, ble putefilmen en av dansk filmhistories største suksesser. Oppfølgeren innfrir, og presenterer nye posisjoner for penisglippens poesi. Liker du å sprutle, vil du like denne.