Anmeldelse: «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin»

Naturligvis er «Knutsen & Ludvigsen»-filmen underholdende. Men den er også mindre enn summen av sine bestanddeler.

FILM: Visse filmideer er så innlysende at det er mer nærliggende å se på dem som forretningsideer enn kreative åpenbaringer. Det å lage en animert familiefilm basert på Øystein Dolmen og Gustav Lorentzens populære sanger en slik idé, og det første spørsmålet som melder seg er hvorfor i all verden ingen har gjort dette før (det er en komplisert historie). Men forventningene et slikt prosjekt uunngåelig maner fram hos generasjoner på generasjoner av Knutsen & Ludvigsen-fans er et tveegget sverd.

Forviklinger «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» er en såkalt jukeboxmusikal, altså en historie som er skrevet rundt et knippe kjente og kjære låter. Dette innebærer at plottets viktigste funksjon er å frakte rollefigurene fra sang til sang og referanse til referanse, og rundt dette skjelettet har Dolmen og hans medforfatter Thomas Moldestad konstruert en historie om Knutsen og Ludvigsens kamp for å forhindre den stormannsgale forretningsmannen Rasputin i å ta over verden.

Eventyret begynner når datteren til den geniale professor Felle faller av toget inne i tunnelen hvor Knutsen og Ludvigsen bor, for Ludvigsen faller umiddelbart for den fagre Amanda, og insisterer på å hjelpe henne med å befri faren fra Rasputins fangenskap.Og dermed legger de tre ut på en lang og begivenhetsrik reise mot Bergen, som framstilles som en dyster og marerittaktig by hentet ut av H.P. Lovecrafts verden.

Forventningspress «Knutsen & Ludvigsen» er en underholdende film, men det skulle da også bare mangle når man tar i betraktning låtmaterialet og fiksjonsuniverset regissørene Rasmus A. Sivertsen og Rune Spaans har hatt til rådighet. Manuset kunne med fordel ha inneholdt flere vitser, men de det er gjort plass til holder jevnt over imponerende høy kvalitet, og treffer både store og små. Stemmene er gode, og selv om den visuelt sett framstår som hakket enklere enn hva man er vant til å se i amerikanske produksjoner, redder filmen seg inn ved hjelp av god figurdesign og et par utsøkt stemningsfulle miljøskildringer.

Problemet med «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» koker hovedsakelig ned til to ting: For det første framstår historien som en serie transportetapper mellom sangnumrene, og for det andre er sangnumrene både altfor korte og altfor få. Og det er nettopp dette som er faren ved å lage film basert på et materiale som er så folkekjært som Dolmen og Lorentzens sanger: Man risikerer at publikum bygger seg opp et såpass klart bilde av hvordan filmen kunne — og burde — se ut at de ikke makter å sette pris på den for det den faktisk er.

« «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» »

4 1 6

Kategori

Regi

Rasmus A. Sivertsen og Rune Spaans

Skuespillere

Premieredato

Aldersgrense

Orginaltittel

« »