MARK KOZELEK. Foto: Scanpix
MARK KOZELEK. Foto: ScanpixVis mer

Anmeldelse: Mer omstridt enn noensinne, men er han fortsatt like genial?

Mark Kozelek er kanskje en drittsekk, men han er vår drittsekk.

ALBUM: Det hører til et av livets mysterier dette, hvordan en så tilsynelatende ufordragelig og misantropisk fyr som Mark Kozelek kan skrive så smertefullt vakre og følsomme sanger.

«Universal Themes»

Sun Kil Moon

4 1 6
Plateselskap:

Rough Trade / Playground Music

Se alle anmeldelser

Red House Painters' seige, dronete slowcore skjøt piler rett i hjertet, sanger like emosjonelt berg-og-dalbane-pregede og vekselvis skjøre og robuste som livet selv. Og under Sun Kil Moon-navnet har Kozelek flere ganger tangert RHP-høydepunktene med mer lavmælte virkemidler, senest på fjorårets bejublede, låtskriverperfeksjonerte «Benji».

Anmeldelse: Mer omstridt enn noensinne, men er han fortsatt like genial?

«Universal Themes» går ikke like varsomt i dørene, den virker enda mer instinktiv og innfallsstyrt, med nesten bare lange og til dels ustrukterte komposisjoner og vesentlig mer grovhogd, riffbasert musisering, understøttet av Sonic Youth-trommis Steve Shelley på slagverk.

Det føles nesten urettferdig å bruke «Benji» som målestokk her, Kozeleks utgangspunkt synes å være kontrært og frittflytende.

Så det er kanskje riktig å betrakte «Universal Themes» som bevisst ujevn, en samling av ideer rett ut av hodet eller skuffen, Neil Young-metoden på mange måter.

Her er flere styggvakre enkeltpassasjer, men også et par fullendte, transeframkallende meditasjoner, som «Birds of Flims» og «Garden of Lavender».

Er man først hektet på Kozeleks låtskriving er det vanskelig å ikke la seg begeistre, er man lei av fyren så er dette muligens en plate å holde opp som eksempel på at ikke alt han tar er purt gull.