FILMMUSIKER: De som venter seg klassisk Nick Cave av «Loin Des Hommes» kommer nok til å bli skuffet. Sammen med makker Warren Ellis har han laget han fortryllende og meditativ filmmusikk.  Foto: Promo
FILMMUSIKER: De som venter seg klassisk Nick Cave av «Loin Des Hommes» kommer nok til å bli skuffet. Sammen med makker Warren Ellis har han laget han fortryllende og meditativ filmmusikk. Foto: PromoVis mer

ANMELDELSE: Mer samtidsmusikk enn alternativ rock fra Nick Cave og Warren Ellis

De musikalske svirebrødrene har laget filmmusikk igjen.

ALBUM: La oss bare slå det fast først som sist: Dette er ikke plata som skal slokke tørsten til dem som har ventet på nytt solomateriale fra Australias mest gåtefulle røst. Nick Cave synger ikke engang på albumet. «Loin Des Hommes» er pulsløs instrumentalmusikk skrevet for filmen ved samme navn.

Historien er basert på Albert Camus' novelle «The Guest» og spinner rundt to menn på flukt under borgerkrigen i Algerie — en lærer og en lovløs, og den usannsynlige samhørigheten dem imellom. For ordens skyld spilt av danskenes stolthet, Viggo Mortensen og Reda Kateb.

Da kan man allerede nå begynne å kappe i bruksområder og nedslagsfelt. Dette er ikke plata du spiller i sosiale lag, ei heller i bilen. Til nød på fjerde date da du og din partner er komfortable med å være stille i hverandres selskap. Men aller helst i et mørkt rom, alene, med dyre hodetelefoner godt trukket ned over ørene.

De fleste av de fjorten sporene her går sakte framover og krever din absolutte oppmerksomhet for å ha en funksjon som bruksmusikk uten koblingen til levende bilder.

Det tar litt tid, men når de dronete klangflatene kommer under huden på deg, er det mektige stemninger i spill mellom Cave og hans mangeårige samarbeidspartner, multimusikeren, Warren Ellis. Mesteparten av stykkene er bygd opp rundt sparsommelige pianoakkorder og stryktemaer som noen ganger er skrudd og prosessert til det ugjenkjennelige. Gjerne kjørt baklengs for dramatisk effekt.

«Loin Des Hommes»

Nick Cave & Warren Ellis

4 1 6
Plateselskap:

Goliath Entertainment / Playground

Se alle anmeldelser

Sporene sklir for det meste sømløst over i hverandre. Noen ganger tiltakende i styrke, som i «Setting Out» og «Mountain Scramble». Andre gang markerer de et veiskille og en stemningsbrytning. «Dust Storm», «Berzina» og avsluttende «Far From Men 2» er de kuttene med en klarest melodisk struktur. Og på den måten også de som ligger tettest opp i det tonespråket man ellers finner i Caves musikk.

Spenningen ligger hele veien i kontrasten mellom det ulmende og flytende underlaget og de små motivene som av og til får lov til å piple opp til overflaten.

Så er jo det store spørsmålet hvor godt platen fungerer som et selvstendig verk.

Det er ingen tvil om at Cave og Ellis lager vakker og underfundig musikk som helt klart har egenverdi. Men om du leter etter noe som minner om selvstendige låter, vil du nok bli skuffet. Aksepterer du plata som en slags meditasjon med små variasjoner over et tema, har du derimot en fin stemningssetter i vente.