Anmeldelse: «Mesteraften: Dream Play»

Et arkitekttegnet hus uten noen dyp kjeller.

KOMISK PERLE: «Skew Whiff» er en liten juvel av en koreografi, og imponerende danset. Foto: Erik Berg / Den norske opera og ballett.
KOMISK PERLE: «Skew Whiff» er en liten juvel av en koreografi, og imponerende danset. Foto: Erik Berg / Den norske opera og ballett. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BALLETT: Det er vakkert og det er morsomt. Det er så godt som alltid billetten verdt når Nasjonalballetten setter opp sine mesteraftener, og vårens utgave er ikke noe unntak. I løpet av en helaften i Bjørvika-operaen presenteres en vid vifte av internasjonal toppkoreografi; fire små stykker som er forskjellige i uttrykk, men som hvert på sitt vis holder høy kvalitet. Så får det heller være at det koreografiske tapasbordet kanskje mangler noe virkelig kraftkost, som har preget de av disse kveldene som har vært uforglemmelige.

En verdenspremiere åpner kvelden: Jo Strømgrens «Lamentate». Dansere i kongeblå retrokostymer trår det blanke scenegulvet i synkrone formasjoner, og beveger seg mykt inn i maleriske, utstrakte tablåer for tre og fire dansere. Et beige par står ut fra konformiteten, og særlig hun (Camilla Spidsøe) står frem som koreografiens tydeligste og sterkeste personlighet, et seigt individ som de andres grep ikke klarer å holde tilbake.

På et tidspunkt faller de kongeblå kostymene, danserne danser foran og bak store laken på en klessnor, og det er som om noe slipper taket: De blir deliriske, ristende. Kanskje handler det om frustrasjonen over konformiteten, over uniformene og mønstrene, som de kort tid etter glir inn igjen på ny. Men fortvilelsen på dette tidspunktet er litt forvirrende, det er som om den ikke er fullstendig underbygget. Og Arvo Pärts musikk, som ligger som en fin, melankolsk spilledåse under mange av fellespartiene, blir her hult bombastisk. På en måte er klimaksene i koreografien både litt for banale og litt for forvirrende. Men så faller danserne igjen inn i de blåskimrende formasjonene sine, som er behagelige og drømmende å se på.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.