Anmeldelse: Midnight Choir er definitivt tilbake

Vellykket gjenforening for nattas menn - 12 år etter.

KONSERT: At Midnight Choir har betydd mye for mange ble åpenbart da det som skulle være «One Night Only» i forbindelse med Rockefellers 30-årsjubileum, ble raskt utsolgt og foreløpig er blitt til åtte konserter rundt i Norge - de to første på Rockefeller i går kveld og i kveld.

Øyafestivalen meldte seg raskt, og det snakkes om et nytt album.

12 år Jeg erindrer at jeg var til stede på Gamla i Oslo da The Hashbrowns spilte sin siste konsert før de dro til USA og skiftet navn til Midnight Choir. Bandet ga seg etter fem studioalbum og 12 år, i 2004, og ventet 12 nye år på gjenforeningen.

Og som vanlig med gjenforeninger er det litt høytidstemning blandet med spenning. Holder det i 2016?

Paal Flaata! Svaret er ja. Hovedgrunnen heter Paal Flaata. Han er like god om han er høyt eller lavt på skalaen, og jeg har kanskje aldri hørt ham synge bedre.

Han er også den av de tre i bandet som har gjort mest av seg etter at de gikk hver til sitt, og det er lett å forstå.

En tolker Han har alltid vært en tolker med stor T, om det er Atle Bystrøms sanger i Midnight Choir eller for eksempel den store helten Mickey Newbury. Elvis er en annen helt, og han har aldri liknet mer på forbildet der han plukker roser fra mikrofonstativet og kaster ut til publikum.     

Midnight Choir huskes særlig for to album, «Olsen's Lot» (1996) og «Amsterdam Stranded» (1998). Sistnevnte fikk en Spellemannpris og en sekser i Dagbladet, og trekkes ofte fram som ett av 90-tallets beste album.

Utvidet De to albumene fikk naturlig nok det meste av tida under det som ble en to timer lang parade gjennom et relativt dystert - men likevel vakkert - melodisk landskap.

«Mercy of Maria» og «Harbor Hope» er et godt eksempel.

Bandet er for anledningen utvidet, og teller så mange som ni når to fiolinister fyller inn og understøtter melankolien ytterligere på et par låter.

Gjest er også Chris Eckman fra gruppa The Walkabouts. Fra «Olsen's Lot» startet samarbeidet med amerikaneren, som ble gruppas husprodusent.

Blant venner Midnight Choir har kanskje aldri vært større enn denne kvelden. Og - de er blant venner, som ikke trenger noen unnskyldning for å synge med når de blir bedt om det.

Men det tar en god stund før bandet og publikum kommer i allsangmodus.

Nå er det ikke sånn at bandet først og fremst er kjent for allsang, men det finnes låter med potensial for det.

Først ved Eckmans inntreden øker tempoet, og da har vi i en god time fått servert den ene melankolske perla etter den andre. Det hadde ikke skadet om noen av opptempo-låtene som nå følger hadde blitt fordelt litt utover den første timen for å skape mer dynamikk. 

«Leker» rockere På den annen side er Midnight Choir best når de er roer ned, for når de «leker» rockeband minner de plutselig om veldig mange andre band i samme ærend.

Ekstra ekstra Med countrylåta «Talk To Me» (åpningslåta fra debuten «Midnight Choir») innledes to runder med ekstranumre som befester Midnight Choir som et viktig band.

«Long Hard Ride» og «Degan's Eyes» (med innlagt bass-show fra Ron Olsen) følger, og selvfølgelig kommer også fengende «Sister Of Mercy» og helt til slutt mektige «The Ballad Of Emma DeLoner».

Jeg tror Midnight Choir blir en stund, ja.