NY FORTROLIGHET: Claire (Anaïs Demoustier) og David (Romain Duris) er venninne og enkemann etter samme kvinne, og får brått et helt nytt bånd i «Min nye venninne».
NY FORTROLIGHET: Claire (Anaïs Demoustier) og David (Romain Duris) er venninne og enkemann etter samme kvinne, og får brått et helt nytt bånd i «Min nye venninne».Vis mer

Anmeldelse: «Min nye venninne»

Åpent og nysgjerrig om seksualitetens sidegater.

FILM: Bortimot hver gang det er premiere på en ny film av François Ozon, kommer de litt spisse bemerkningene om den slanke, unge skjønnheten som så godt som alltid blir naken foran kameraet, og de indirekte antydningene om regissøren kanskje fester sine egne lyster til lerretet. Antakelig leker han med både sine egne og andres.

Seksuell nysgjerrighet

Noe av det beste med Ozon, en innsiktsfull, men overarbeidet og ujevn regissør som står bak filmatiske bagateller som skarpe relasjonsdramaer, er hans genuine interesse for sex. Ozon går med åpne, nysgjerrige øyne inn i seksualitetens smug og sidegater, pirker borti sjalusi og fetisjisme, som regel uten at noen av de romantiske og erotiske utfordringene han kaster etter rollefigurene sine behandles som fatale eller definerende for dem.

Det er en sympatisk innstilling, men som også kan bidra til å gi historiene hans en overflatisk preg, som sammen med den kompromissløse dyrkingen av pene klær, hus og biler skaper en viss glatthet.

Dyrker samme kvinne

Også i «Min nye venninne» er seeren i et ozonsk dokkehus, der det smellvakre persongalleriet iblant henviser til kontorer og arbeidsplasser, men tilsynelatende tilbringer alle sine våkne stunder med å spille tennis og spise stoffserviettluncher. Men det er understrømmene som bokstavelig talt ligger innenfor silken, det handler om.

Claire (Anaïs Demoustier) har levd i et nært venninneskap med den nylig avdøde Laura (Isild Le Besco), av den type tosomhet som kan virke litt klam. En dag besøker hun Lauras hus og kommer over hennes enkemann David (Romain Duris) i blond parykk med ektefellens frisyre og hennes kjole.

Dette skaper av åpenbare grunner en ny fortrolighet dem imellom, som igjen fører til en annen, ubestemmelig nærhet, Jo mer David omfavner sin nye side, jo større forkjærlighet synes Claire å få for skjorter og blazere. Iblant er det som om besettelsen av Laura, og muligheten til å se henne i den andre, er det som skaper fascinasjonen. Men så er det ikke så enkelt heller.

Romantisk komedie

Spenningen mellom Claire og David er ikke «ren», det er mye i deres høyst personlige sammensetning av drifter og erfaringer som driver den ved siden av den oppriktige sansen for den andre. Men hvilken lidenskap er ikke en bouillabaisseaktig sammensetning av mye rart?

Ozon lar Claire og David sprenge opp sine personlige horisonter, flørter i en litt urovekkende scene med et langt mer tabubelagt felt av seksualiteten enn transvestittisme, men der den nye duoen stresser og gråter, sitter seeren hele tiden med følelsen av at regissøren trekker på skuldrene og kommer til å roe det hele ned til slutt.

For «Min nye venninne» har på mange måter en dramaturgi som en klassisk romantisk komedie, og i dette ligger også svakheter: Tidvis føles den som en forutsigbar sjangerøvelse i overopplyste rom, med drag av såpeopera. En del av det er nok komisk ment, men effekten er en umiskjennelig utflating.

Men like umiskjennelig er varmen i «Min nye venninne». Det er også den sanselige gleden over hyperfeminin fransk mote, chice frakker og dyre stoffer, som Ozon har dyrket gjennom hele sin karriere og nå lever ut gjennom sin barnlig henrykte David.

Og Duris og Demoustier passer på å bevare storøydheten over de nye erfaringene, hvilket gjør at en sjangermessig harmonisk slutt er det man ønsker for dem.