Foto: Promo
Foto: PromoVis mer

Anmeldelse: Mindre særpreg på «Blåne for blåne»

Glittertind har mistet sin eksotisk valør.

ALBUM: Det var nok neppe i horisonten at Glittertind ti år ut i karrieren skulle bli P1-favoritter. Det folkinspirerte metalbandet var i utgangspunktet et enmannsforetak, men ble utvidet med full besetning i forkant av den lovpriste forgjengeren, «Djevelsvart».

Det har blitt stadig lenger mellom fuzzakkordene, og årets «Blåne for blåne» er kjemisk renset for metal-elementer. Her er det mollstemte viser og folkrock om hverandre, ganske pyntelig i utførelsen og tidvis sjarmerende inderlig. Men veivalget er også litt trist, all den tid det særpreget som gjorde Glittertind til et eksotisk band nå mer eller mindre er forduftet.

Anmeldelse: Mindre særpreg på «Blåne for blåne»

Plata er en ode til de som snudde sorg til optimisme i Norge i etterkrigstida. «Høyr min song (Til fridomen)» er proppet med energi og medrivende melodier, og den smått heroiske folkballaden «Soria Moria» har en besnærende stemning ved seg, men så begynner luften å sive ut av ballongen. Det anonyme tittelkuttet sklir over i enda en pludrete vise som rusler umerkelig forbi.

Plata trenger ikke nødvendigvis mer fuzz, men temperatur og nysgjerrighet.