Anmeldelse: Old Neil rocker med unggutta
Tre timer country og rock - og laaange låter. Bare kos, altså.
KONSERT: STAVERN (Dagbladet): Du går ikke på Neil Young-festival for å høre fyren snakke. Det gjorde han tre ganger i Stavern torsdag kveld, mellom låt nummer sju og åtte og et par ord sånn på tampen.
Resten av tida brukte han på å spille seg gjennom en omfattende og imponerende låtkatalog - med hovedvekt på gammelt og godt fra tidlig 70-tall.
Lange låter
Neil Young (70) holder på lenge (det ble tre timer denne kvelden også), og låtene blir også lengre og lengre. «Love To Burn» (fra «Ragged Glory») må da vare i nærmere 20 minutter? Og det gjentar seg i de neste låtene, lange versjoner med tilløp til evigvarende jam.
Men så klarer de å avslutte før det går for langt. Nesten hver gang.
«To konserter»
Det blir nesten to konserter i én når Neil Young nå turnerer med et sett som overraskende nok er nesten fritt for låter fra det siste studioalbumet, «The Monsanto Years» (2015). Han gjør bare «Wolf Moon». Men det er like greit.
Kanadieren har hatt sine hang-ups, og de siste åra har mantraet vært miljøet vårt og kampen mot bruk av gift i matproduksjonen. «The Monsanto Years» er et angrep på bioteknologiselskapet med samme navn, som blant annet produserer kunstgjødsel, plantevernmiddelet Roundup og genmodifiserte frø. En viktig sak, men albumet er et eneste stort slagord.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
